Solstormene kommer: hvordan påvirker romvær teknologien vår?

Solen er ikke så rolig som vi tror

Solen gjennomgår en 11-årig aktivitetssyklus. Nå befinner vi oss på vei inn i maksimum for denne syklusen — en periode hvor solflekkene blir flere, solstormene sterkere, og romværet mer ekstrem. Det siste solmaksimum var 2013-2014, og nå venter det neste rundt 2024-2025.

Romvær — spesielt koronal mass ejections (CMEs) og solarflares — kan ha dramatisk påvirkning på teknologi her på Jorden. Fra strømavbrudd til GPS-svikt til kommunikasjonsfeil, representerer ekstreme solstormer en økende trussel mot modern infrastruktur. Vi er mer avhengige av elektronikk enn noen gang før, og solen vet det ikke.

Hvordan påvirker en solstorm vår teknologi?

Når en massiv solstorm treffer Jordens magnetosfære, skaper det en bølge av ladet partikler. Disse partiklene samhandler med våre kraftlinjer og elektroniske systemer. GPS-signaler kan bli forstyrret, noe som påvirker alt fra mobil-navigasjon til finansielle transaksjoner som bruker GPS-synkronisering.

Kraftnett er spesielt sårbare. En veldig stor solstorm kan indusere elektriske strømmer i lange strømlinjer, noe som potensielt kan «brenne ut» transformatorer. En gjennomsnittlig transformator kan ta 6-12 måneder å erstatte — hvis du kan skaffe reservedeler. En stor solstorm kunne potensielt slå ut kraftnettet over hele kontinenter.

Carrington-hendelsen: det som kunne skjedd i dag

I 1859 rammet en massiv solstorm Jorden i det som nå kalles Carrington-hendelsen. Telegraph-systemene verden over ble slått ut. Operatører rapporterte elektriske stokker som kom fra utstyret. Folk så nordlys helt ned til Karibia.

Hvis en lignende hendelse skjedde i dag, ville konsekvensene være katastrofale. En studie fra National Academy of Sciences estimerer at en gjentakelse av Carrington kunne koste USA alene 2.7 billioner dollar i skader — og økonomiske tap ville spre seg verden rundt. I Norge, med vår avhengighet av kraftnett og maritim teknologi, ville påvirkningen være enorm.

Hvordan forbereder vi oss?

NASA, NOAA og romfartsmyndigheter verden over overvåker solen konstant for tegn på ekstrem aktivitet. Når en stor solstorm detekteres, har vi omtrent 12-15 timer før den når Jorden — nok tid til å slå av kritisk infrastruktur og forberede oss.

Norge og andre land jobber med hardning av kraftnett og kommunikasjonssystemer. I Norge har Statnett og andre kraftleverandører beredskapeplaner for solstormer. Satellittoperatører setter satellitter i «safe mode» når solstormer kommer. Men mye mer arbeid gjenstår for å virkelig beskytte oss.

Tall og trender

Leve med sol-aktiviteten

Vi kan ikke stoppe solstormene — solen gjør som den gjør. Men vi kan forberede oss bedre og bygge mer robust infrastruktur. Norges høye breddegrad gjør oss ekstra sårbare for magnetiske stormer, siden polene påvirkes først og hardest. Nordlyset som danserer på himmelen over Norge er vakkert, men det er tegnet på magnetisk storm som hadde kunnet knuse elektronikk.

"En stor solstorm i dag ville være mer katastrofal enn en større orkan. Vi er ikke forberedt. Heldigvis har vi tid før neste maksimum slår ut — men det tiden krymper."