Fra frimerker til vinyl — samlerhobbyen blomstrer

Samlerhobbyer blomstrer igjen. Vi ser på hva som gjør samling fascinerende og hvordan markedet for samlerobjekter endres.

For noen år siden virket det som samlerhobbyer var utsatt til utryddelse. Ungdommen var opptatt av digitale ting, fysiske ting ble sett på som «oldmanns»-hobby. Og så skjedde noe. Vinyl kom tilbake. Frimerker kom tilbake. Til og med samling av action-figurer, som ble sett på som nerd-hobby på 1990-tallet, er nå sosialt akseptabel. Det å eie fysiske ting du ikke bruker, kun betrakter, har blitt respektabel igjen. Kanskje er det en reaksjon mot ubegrensede digitale nedlastinger. Kanskje er det nostalgi. Kanskje er det at fysisk samling har blitt en form for investering — noen frimerker eller vinyl stiger i verdi. Uansett, samlerhobbyen blomstrer.

Vinyl skulle være død av lang tid siden. CD-er drepte den, mp3 dreper CD-er, og så strømming drepi alt. Og så... plutselig solgte vinylbutikker ut av alt. Fra 2021 til 2026 steg vinyalsalget med 156 prosent i Norge. Befolkningens gjennomsnittlig alder av vinylsamler har gått fra omkring 65 år til omkring 38 år. Ungdom samler igjen. Grunnen er ikke helt klar — muligens handler det om at lyd fra vinyl blir oppfattet som varmere og mer «ekte» enn digital mp3. Muligens handler det om ritual: å sette på en plate, vente på at den skal spinne, lese albumkunsten. Det krever oppmerksomhet. En person jeg kjenner som samler vinyl sier at det er hans motsats til en dag på Internett: «Det er langsomt, det krever fokus, og på slutten av dagen har jeg noe visuelt og fysisk som jeg kan vise til.» Det er et poeng.

Samlerhobbyer går gjennom en renessanse drevet av nostalgi, fysisk tilstedeværelse og verdistigning.

Frimerkesamling er den eldste av samlerhobbyer. En del mennesker i Norge har samlet frimerker i tiår. Men noe interessant skjer nå: yngre mennesker begynner å samle igjen. Ikke bare vestlandske pensjonister, men Oslo-tenåringer og Bergen-studenter. Grunnen er både estetisk (frimerker er vakre objekt med design fra mange land) og historisk (de forteller historier). En ungdom jeg snakket med sa at hun samlet frimerker fordi det var så motsetning til hennes ellers digitale liv. Frimerkesamling krever også liten investering — et frimerkalbum koster 100–200 kroner, og du kan begynne med frimerker fra bestemorens samling. Og når du er hooked, kan du bli seriøs og samle sjeldne frimerker som stiger i verdi.

En interessant utvikling er at samling av visse objekter har blitt en form for investering. Sjeldne vinylplater stiger i verdi, sjeldne frimerker kan bli verdt titusener av kroner, og samlerfigurer (spesielt fra japansk animé og manga) stiger i verdi. Det betyr at folk begynner å samle ikke bare for kjærligheten til objektene, men også fordi de håper at de skal stige i verdi. Dette endrer karakteren på samlingen — det er mindre «jeg elsker dette objektet» og mer «dette kan bli verdifullt». Det er et dobbelt sverd. På den ene siden gjør det samlerhobbyer mer seriøse og respektable. På den andre siden risikerer du at hobbyen blir mindre om kjærligheten til objektene og mer om spekulasjon.