Mime og det tause uttrykket — kunsten som taler uten ord

Hva er mime, egentlig?

Mime er kunsten å fortelle historier, uttrykke følelser og skape verden ved bruk av kropp, ansikt og bevegelse — helt uten ord. En mime kan få publikum til å tro at de holder en tung kasse, eller at de klatrer opp en usynlig vegg, eller at de er fanget i en usynlig rom. Kunsten ligger ikke bare i teknikkene, men i at mimene må tro selv på det de gjør. «Jeg er ikke bare et ansikt som beveger seg rundt,» sier mimespeaker Thomas Dubois, «jeg er universets fullstendig fysiske bokstav.»

Tall og trender

Mikekunst er i gjenoppblomstring, spesielt i Europa

Fra antikken til Charlie Chaplin

Mime har røtter som går helt tilbake til antikkens Roma, hvor »pantomimus» var en populær underholdningsform. Det var imidlertid i 1800-tallet at mime blev kunstform — spesielt i Frankrike med Jean-Louis Barrault og senere Jacques Tati. Den moderne mime som vi kjenner den i dag, ble popularisert gjennom stumfilmene, ikke minst gjennom Charlie Chaplins «Tramp»-karakter. Chaplin brukte minimal tale, maksimal handling, og fikk folk til å le og gråte ved bare ansiktsutrykk og fotbevegelse. Dette inspirerte en helt generasjon mime-artister til å forfølge kunstformen som en seriøs karriere.

"En mime må være både atlet og kunstner — du må kontrollere hver eneste muskel i kroppen din med samme presisjon som en balletdanser, samtidig som du må være følelsesmessig autentisk som en skuespiller."

Årene med trening for å bli en ekte mime

Å bli profesjonell mime krever år av dedikert trening. Første året fokuserer på grunnleggende bevegelser: hvordan gå på stedet, hvordan bevege seg i «usynlig» miljøer, hvordan få publikum til å skjønne at du holder noe tung eller lett. Andre og tredje året lærer mimene emosjonell uttrykking: hvordan formidle sorg eller glede gjennom bare ansikt og holdning. Avanserte mimer jobber med partnersamspill, hvor to mimer må skape helt tro interaksjon uten dialog. Det er som å være danser, akrobat og psykolog på en gang.

Opplevelsen av å se mime leve

En mime-forestilling er helt annerledes enn teater eller film. Publikum må være aktivt med — de må bruke fantasien sin til å fylle inn ordene og det fysiske miljøet. Dette gjør at hver person i publikum opplever forestillingen litt annerledes, avhengig av deres egen fantasi. Når en mime «vasker» ansiktet sitt og «ser» sitt eget speilbilde for første gang, og deretter gjør overtydelige uttrykk av skrekk eller forvirring, har publikum nettopp blitt med på en intim øyeblikk av menneskelig opplevelse — helt uten at det ble sagt ett ord.

En dag i livet til en profesjonell mime

Morgenen begynner med oppvarming og stretching — kroppen til en mime må være som et instrumentet til en musikker. Deretter jobber mimen på spesifikke sketsjer og historier, gjør seg selv gjennom bevegelsene igjen og igjen til de blir helt naturlig. Ettermiddagen kan inneholde opptreden i gaten, små forestillinger for barn, eller jobbing med nye idéer. En mime bruker sin kropp som sitt forsikringsstoff, og må ta godt vare på den. Det er både fysisk og mentalt utmattende arbeid — men for en ekte mime, det er helt og fullt verdt det.