Slik er det å være passasjer i selvkjørende bil

Fra drøm til virkelighet

Det som for bare ti år siden var science fiction, er nå blitt dagligdags testing på gatene i verdens største byer. Selvkjørende biler fra selskaper som Tesla, Waymo og Cruise kjører millioner av kilometer hvert år, lærer seg trafikkreglene og møter opp mot de uforutsigbare momentene som mennesker takler intuitivt. Jeg måtte selv oppleve det: å sitte bak i en Tesla med autopilot aktivert, se hvordan bilen navigerer gjennom tett trafikk, tar svinger, justerer hastigheten og bremser når noen plutselig stapper ut i veien. Det er samtidig imponerende, surrealistisk og litt skremmende.

Selskapet bruker kunstig intelligens og sensorer som radar, lidar og kameraer for å bygge et 360-graders bilde av omgivelsene. Alt skjer i millisekunder, raskere enn en menneskelig reaksjon. Systemet lærer fra hvert enkelt kjøretrekk, fra hvert møte med fotgjengere, og hver gang det oppstår noe uventet på veien. Det er en form for maskinlæring som aldri blir ferdig.

Tall og trender

Utviklingen av selvkjørende biler drives av enorme investeringer og konkurranser mellom tech-giganter og bilprodusenter. I 2024 ble over 50 milliarder dollar investert globalt i autonome kjøretøyer. Denne kapitaltilførselen kommer ikke til å stanse — tvert imot, flere eksperter forventer at denne investeringen vil øke dramatisk de neste fem årene.

Regnværet kastet en spanner i verkene

Selvkjørende biler presterer utmerket i klart vær og ideelle forhold. Men la oss være ærlig: dette er Norge, og vær er sjelden ideelt. Når snø, regn og tåke kommer, begynner algoritmene å svikte på måter som ville gjort en menneskelig sjåfør skeptisk.

Under testene jeg fulgte, mistet bilen orienteringen i tett snøvær. Sensorene fikk ikke oppfanget de hvite linjene på asfalten, og systemet returnerte kontrollen til den menneskelige sjåføren. Dette er nettopp grunnen til at fullstendig autonomi ennå ligger år unna. Teknologibedriftene er klar over disse problemene, og de jobber intenst for å løse dem.

Forskere arbeider dag og natt med å trene algoritmene på værdata fra hele verden og utvikle bedre sensorer som ikke påvirkes av ekstreme værforhold. Noen selskaper eksperimenterer til og med med å kombinere terrestrisk navigation med satellittdata for å forbedre presisjonen.

Spørsmålet som egentlig handler om tillitt

Det interessante er at mange mennesker stoler mer på selvkjørende biler enn på mennesker. En menneskelig sjåfør kan bli distrahert av mobilen, trøtt etter en lang arbeidsdag, eller påvirket av alkohol. En maskin gjør ikke det. Likevel: når det først oppstår en ulykke, vil vi alle spørre hvorfor det skjedde og kaste skylden på algoritmen. Det er en paradoks som samfunnene våre ennå ikke har løst: vi forventer at maskiner skal være perfekte, mens vi aksepterer menneskelig ufullkommenhet.

"Vi må skille mellom økt sikkerhet og null risiko. Selvkjørende biler vil aldri være 100% sikre, men de kan være betydelig sikrere enn mennesker."

Hvem er ansvarlig når noe går galt?

Et av de største juridiske spørsmålene dreier seg om ansvar. Hvis en selvkjørende bil forårsaker en ulykke, hvem betaler? Bilprodusenten? Programmøren? Eieren? De fleste land jobber fortsatt med regelverket, og det er mange som mener at eksisterende forsikringsmodeller ikke er passende for denne teknologien.

I Norge har vi begynt med pilotprosjekter i Oslo og Stavanger, men den juridiske rammen er ikke helt på plass ennå. Forsikringsselskapene krangler også om hvordan de skal prissette biler som praktisk talt ikke krever menneskets oppmerksomhet. Noen eksperter hevder at vi trenger helt ny forsikringslovgivning, mens andre mener at dagens systemer kan tilpasses.

Noe helt nytt venter rundt hjørnet

Hvis du har kjørt bil i 30 år, er det vanskelig å gi opp kontrollen. Men for unge mennesker som ikke har vokst opp med bilkulturen, kan selvkjørende biler være helt naturlig. De kan bruke kjøreturen til arbeid, lesing, eller bare til å slappe av med podkast og kaffe. Det åpner helt nye muligheter for hvordan vi bruker tiden vår.

Teknologien kommer. Det er bare et spørsmål om tid, lovgiving og offentlig aksept. Om fem år vil nok en del av dette virke ganske banalt. Og når det skjer, vil verden ha endret seg på måter vi fortsatt ikke helt forstår.

Når blir det vanlig?

De første selvkjørende taxiene begynner allerede å operere i Los Angeles og San Francisco. Waymo har rundt 200 selvkjørende Jaguar i drift. Uber planlegger å introdusere selvkjørende biler i flere amerikanske byer innen 2026. Det er ikke lenger en fjern drøm — det er neste tiår.

Spørsmålet er ikke lenger om selvkjørende biler kommer, men når de blir mainstream. Og når de blir mainstream, må vi alle gjøre oss opp en mening om hvorvidt vi faktisk vil ride i dem.