Selvkjørende biler vs tradisjonelle — hvor er vi egentlig nå?

Drømmen og virkeligheten — gapet gigantisk

I 2012 lovet Elon Musk at selvkjørende Tesla-biler skulle være en realitet «innen ett til to år». Det var 14 år siden. I 2020 sa Waymo at de hadde løst problemet. I 2023 innrømmet de at de hadde undervurdert kompleksiteten enormt. Selvkjørende biler viser seg å være ett av teknologiens hardeste problemer.

Det er ikke fordi ingen forsker, det er fordi realiteten er mer kompleks enn det annonsørene vil indrømme. Det er en enorm forskjell mellom en bil som kan kjøre seg selv under perfekte forhold og en bil som kan kjøre seg selv i sludd, tåke, ved dårlig belysning, og når det kommer en uventet hindring eller en forvirrende trafiksituasjon.

Hva er en selvkjørende bil egentlig?

SAE (Society of Automotive Engineers) har definert fem nivåer av automatisering: Nivå 0 er helt manuelt. Nivå 1-2 er hva vi har nå — adaptive cruise control, filstabilisering osv. Nivå 3 er at bilen kan kjøre seg selv under vanlige forhold, men sjåføren må være klar. Nivå 4 er at bilen kan kjøre helt selv selv hvis systemet svikter. Nivå 5 er full automatisering under alle forhold, inkludert ekstreme situasjoner.

I dag har vi et fåtall av Nivå 3-systemer kommet på markedet, og de er begrenset til spesifikke situasjoner. Vi er ikke nærme Nivå 4 eller 5.

Tall og trender

Investeringene i selvkjørende bilteknologi når rekordhøyder, men fremskrittet er langsommere enn forventet. Det er fortsatt betydelige teknologiske og regulatoriske utfordringer.

Selvkjørende biler — det beste scenarioet

Hvis selvkjørende biler først virker perfekt, ville benefittene være enormt. Nær-null trafikkulykker (mennesker forårsaker 94% av dagens ulykker). Drastisk reduksjon i trafikkkongessjon. Mobilitet for blinde, eldre og funksjonshemmede. Tidsbesparelser for millioner av mennesker som bruker timer daglig på kjøring.

Fra et miljøperspektiv kunne selvkjørende biler muliggjøre mer optimal rutting, redusere tomkjøring og drivstofforbruk, og gjøre deling (car-sharing) mye mer praktisk. Økonomisk kunne det frigjøre enorm arbeidskraft fra kjøringsjobber — eller utgjøre en massiv sosial utfordring avhengig av politikk.

Selvkjørende biler — realiteten og utfordringene

Realiteten så langt har vist seg mye mindre lovende. Selvkjørende biler har vanskeligheter med: ekstremvær (snø, tåke, tungt regn), uventede hindringer, komplekse trafiksituasjoner, og spesielt — menneskelig atferd som bryter reglene.

Dessuten er det dypt etiske dilemmaer. Hvis en selvkjørende bil må velge: kjør inn i en gruppe barn eller la sjåføren dø — hva skal den gjøre? Disse dilemmaene er uløste. Og fra et eierskap-perspektiv: hvis bilen din dreper noen, hvem er ansvarlig? Produsenten? Deg? Softwarelageret?

Hva skjer i Norge?

Norge har flere testprosjekter av selvkjørende biler, særlig i Stavanger og Bergen. Men de er begrenset til spesifikke strekninger med kjente betingelser. Norsk snø, regn og kompleks vinterkjøring gjør Norge til en virkelig test av teknologien — noe som forklarer hvorfor teknologiselskapene er interessert.

For forbrukeren her hjemme er selvkjørende biler fortsatt et fremtidsfenomen. Foreløpig må du fortsatt holde ratta selv. Og det kan være sånn i mange år ennå.