Sånn er det å sitte i en selvkjørende bil i dag

Første møte med autonomien

Det er en merkelig følelse å sitte i førersetet på en bil som kjører helt av seg selv. Vi satte oss inn i en Test-Tesla på et testomrade utenfor Oslo, og da vi trykket på knappen som aktiverte selvkjøringsfunksjonen, begynte rattet å bevege seg helt av seg selv. Det første som slår deg er stilheten – ingen klassisk motorbråk, bare det elektroniske hvislingen fra motoren og lyden av dekkene på veien. Det andre er tilliten – eller mangelen på sådan – som oppstår når du ikke kontrollerer ett tonn stål selv.

Etter tre minutter forsvinner nervøsiteten, og du begynner å se potensialet. Bilen navigerer rundkjøringen feilfritt, justerer hastigheten når en annen bil kommer ut foran, og holder seg perfekt i kjørebanen. Det er som å se en erfaren sjåfør som aldri blir distrahert, aldri blir trøtt, aldri tar sjanser. Du begynner å forstå hvorfor dette er fremtiden.

Hvordan fungerer det egentlig?

Selvkjørende biler bruker minst 15 forskellige sensorer som jobber sammen – kameraer som ser farger, lidar som bruker laser til å måle avstand, radar som detekterer bevegelse, og ultralyd for nærdeteksjon. All denne dataen sendes til en kraftig computer innvendig som prosesserer informasjonen hundrevis av ganger per sekund. Datamaskinen sammenligner det den ser med millioner av timers kjøredata fra tidligere, og bestemmer så hva bilen skal gjøre.

Det mest imponerende er hvor mange små beslutninger som tas hver sekund. Skal vi sakke ned fordi det er et barn på fortauet? Skal vi bytte kjørefelt for å passere en langsom lastebil? Systemet vurderer hundre slike faktorer samtidig. For oss mennesker har kjøring blitt så automatisk at vi merker det ikke – selvkjørende biler gjør prosessen helt eksplisitt og beregningsbar.

Hva som fortsatt er utfordrende

Selv i testmiljøet møter selvkjørende biler problemer. Når det begynner å snø kraftig og kameraene ikke ser kjørebanen, blir systemet usikkert. Når en trafikksignalist står i en rundkjøring og dirigerer trafikk på tvers av de normale reglene, vet ikke bilen hva den skal gjøre. Mennesker er uforutsigbare – vi hopper ut foran biler, vi cyler på uventete måter, vi bruker håndtegn som ingen maskinin kan tolke.

Det tok lenger tid enn noen hadde forventet å løse disse problemene, noe som viser at selv om teknologien virker god i ideelle forhold, er den virkelige verden mer komplisert enn en testomrade. Flere dødsfeller fra halvautonome kjøresystemer har også gjort myndighetene mere forsiktige med godkjenning.

Tall og trender

Markedet for selvkjørende teknologi vokser fort, men implementeringen er tregere enn optimisterne hadde håpet.

Når kommer det til norske veier?

Hvis du håper på at du skal kunne sovne bort på vei til jobben neste år, må vi dessverre skuffe deg. Teknologien er ikke juridisk tillatt for passasjerer ennå – føreren må sitte oppmerksomm og klar til å ta over når som helst. Det er planer om piloter i Norge de kommende årene, trolig først på motorveier og på bestemmte rutestrekninger. Mange eksperter mener full autonomi kan komme rundt 2035-2040, men bare i urbane områder først.

Noen biler som allerede er på markedet har systemer som heter 'advanced driver assistance' som kan holde deg i kjørebanen og spare deg for noen oppmerksomhetskrevende sekunder. Men det er ikke det samme som å slappe av og la bilen ta all kontroll. Den fulle friheten kommer – bare ikke så snart som vi ønsker.

Hva vi lærte fra turen

Den selvkjørende bilen er imponerende og skummel og fascinerende på samme tid.

"Vi er ikke på vei mot selvkjørende biler som en plutselig hendelse – det er en gradvis prosess hvor systemene blir bedre år for år. Folk vil ikke dø i selvkjørende biler. Det er derfor det går så sakte."