Selvkjørende biler: Hvor er vi nå?

Teknologien finnes allerede – men er den klar?

Selvkjørende biler er ikke lenger en drøm for framtida – de kjører på veiene i dag. Fra Teslas Full Self-Driving (FSD) som er tilgjengelig for privatpersoner i USA, til Waymos robotaxier som kjører passasjerer i San Francisco og Phoenix, har teknologien gjort et stort sprøyt de siste årene. Men er de virkelig klare for masseutbredelse, eller er det fortsatt veien å gå?

Tesla-sjef Elon Musk har lovet fullstendig selvkjørende biler siden 2015, men realiteten har vært noe mer komplisert. Full Self-Driving er tilgjengelig som betaversjon for over 500.000 Tesla-eiere i USA, og det gjør imponerende ting på daglig basis. Men ordet «beta» betyr fortsatt at føreren må være klar til å gripe inn når som helst.

Parallelt arbeider andre selskaper med sine egne løsninger. Waymo opererer fullt autonomt uten menneske bak rattet, men kun på forhåndsplanlagte ruter i få byer. Cruise fra General Motors opplevde en nedslående periode da en av deres robotaxier var involvert i en ulykke som førte til et midlertidig tillstop.

Tall og trender

Selvkjøringsindustrien vokser raskt, men fortsatt langsommere enn hva mange håpet.

Tesla FSD vs Waymo: To ulike strategier

Tesla bruker dybdneuronalt nettverksystem basert på kameraer og kunstig intelligens – samme tilnærming som mennesker når vi kjører. Waymo bruker LiDAR-teknologi som lager 3D-kart av omgivelsene med laserlys. Tesla-tilnærmingen er billigere og skalerbar, men sliter i dårlig vær. Waymo-tilnærmingen er robust, men dyrere og krever omfattende oppmålinger. Fra forbrukersynspunkt er bildet uklart: Tesla gir deg selvkjørende teknologi nå, men du må være oppmerksom. Waymo gir fullstendig auton opplevelse, men kun på få steder gjennom app-basert robotaxi-service.

Utfordringene som gjenstår

Selv om teknologien er imponerende, står den overfor betydelige utfordringer. Værforhold som regn, snø og tåke gjør det vanskelig for sensorer og kameraer å fungere optimalt. Et system som fungerer på en klar sommerdag i California kan plutselig bli usikkert når det snør.

Regelverket er også uklart mange steder. Hvem er ansvarlig hvis en selvkjørende bil får en ulykke? Produsenten? Eieren? Hvordan skal forsikring fungere? De juridiske rammene må på plass før masseutbredelse blir mulig.

Et tredje område er sikkerhet og tillitt. Mennesker kjører hundretals millioner mil hvert år uten å tenke på det – men når det gjelder selvkjørende systemer, blir folk veldig bekymret. En ulykke forårsaket av en selvkjørende bil får langt mer oppmerksomhet enn de 40.000 ulykker årlig forårsaket av mennesker i USA.

Ekspertmening

Dagens selvkjørende teknologi er imponerende, men samfunnsmessig kompleks. Vi må bygge tillit, ikke bare systemer.

"Dette handler ikke om teknologibattalia som VHS vs Betamax. Dette handler om menneskeliv. Vi må sikre oss at selvkjørende biler er betydelig sikrere enn mennesker før vi tillater massiv utrulling."

Hva venter framover?

Eksperter spår at omkring 2030-2035 vil selvkjørende biler bli en vanlig syn på veiene, spesielt i urbane områder. De store fordelene er åpenbare: færre ulykker, mindre trafikk fordi autonome biler kan kommunisere med hverandre, og mennesker frigjøres fra monotont kjørearbeid.

Men det er flere grunner til at det vil ta lengre tid enn optimistene håpet for fem år siden. Teknologien er ikke helt der ennå, lovverket må på plass, og mennesker må bygge tillit. Det er også en massiv industri som må endres – millioner jobber som sjåfører verden over.

Det mest sannsynlige scenarioet framover er gradvis implementering: først som robotaxi-service i planlagte urbane områder, deretter som privatperson-systemer som blir bedre over tid. Men å si at vi er fem år unna fullt autonome biler for alle? Det er å springe fort fra i dag.