Selvkjørende biler 2026: hvor er vi egentlig på veien mot autonomi

Selvkjøring er her — eller det er det ikke

I 2016 sa Elon Musk at selvkjørende biler ville være vanlig innen 2018. Vi er nå i 2026, og du kan fortsatt ikke bare sitte i en Tesla og la den kjøre deg til arbeids.

Men — og det er viktig — selvkjørende biler eksisterer og fungerer faktisk. I noen amerikanske byer kan du ringe en Waymo robotaxi og den kommer helt alene og henter deg. Den har ingen fører, ingen sikkerhet for sikkerhet.

Hva er gjort? Hva er ikke gjort? Og hvor er vi egentlig på veien mot en framtid hvor kjøring er frivillig?

La oss være ærlig om hva som funker og hva som fortsatt er på måndagsmorgen-stadiet av vitenskap.

Tall og trender

Selvkjøring er en av de langsomste «rask» teknologirevolusjoner i menneskets historie — forsert av optimisme og hemmet av virkeligheten.

Hva som fungerer: nivå 2 og deler av nivå 3

Autonomi-nivåene går fra 0 (ingen automatisering) til 5 (full automatisering uansett forhold). Vi er nå primært på nivå 2 og 3.

Nivå 2 (assistert kjøring) — dette fungerer bra. Tesla Autopilot, Mercedes Drive Pilot, Volvo Pilot Assist: disse systemene kan holde kjørefilen, bremse for bilen foran deg, og håndtere motorveikjøring. De sparer deg for den mentale slitasjen ved kjøring i rushtiden. En høyt, dette fungerer.

Men — og det er stor men — disse systemene kan ikke ta en uventet avgjørelse. Hvis det plutselig er en syklist eller et påfølgende uventet objekt, vil Autopilot ikke vite hva det skal gjøre.

Nivå 3 (betinget selvkjøring) — dette er hvor teknologien nå er. Waymo opererer i nivå 4-ish (fullt selvkjørende under bestemt betingelse). Mercedes har lansert nivå 3-kjøring i Tyskland.

Poenget med nivå 3 er at bilen kan kjøre seg selv under normale forhold, men hvis det oppstår noe merkelig, må føreren være klar til å ta over.

"Selvkjøring er 95% løst. Det er de resterende 5% — uforutsette situasjoner — som tar 50 år å løse."

Hva som ikke fungerer: været, kommunikasjon, og mennesker

Selvkjørende biler er veldig gode i vær — når det er sonnlig, og vegen er tydelig markert.

Regn? Det blir vanskeligere. Snø? Mye vanskeligere. Det er fordi selvkjørende systemer er avhengige av å se veimarkering — når snøen dekker linjene, blir systemet usikkert.

Det andre som ikke fungerer: kommunikasjon med mennesker. En selvkjørende bil kan ikke «kommunisere» sin intensjon til gangere eller andre sjåfører. En menneskelig sjåfer kan gjøre øyekontakt, nikke, eller gjøre et gebilde — en selvkjørende bil er bare silikon og plastic.

Det tredje problemet: statistikk. Selvkjørende biler er faktisk tryggere per mile enn mennesker. Men når den ene ulykken oppstår, får den 10 millioner presseomtaler fordi den handler om teknologi, ikke mennesker.

Så selvkjørende biler har teknologiske og regulatoriske hindringer, men også sosiologiske hindringer. Vi misliker dem fordi de er ukjente — ikke primært fordi de er farlige.

Selvkjøring i Norge: hvor er vi

Norge har vært relativt progressivt når det gjelder selvkjørende pilotprosjekter. Regjeringen har tillatt flere testprosjekter, særlig i Oslo og andre storbyromer.

En interessant norsk pilot er «Yolo» i Oslo — en driverless-shuttle som kjører mennesker rundt på et bestemt sted. Den har kjørt tusenvis av mennesker uten alvorlige hendelser.

Det norske målet er at selvkjørende kjøretøy skal være en del av transportnettverket innen 2030. Men som med alt, er det langt mellom ambisjoner og virkelighet.

Norges største utfordring: vær. Selv Silicon Valley-programmere innrømmer at nordiske vinters snø og is er blant de hardeste forutsetninger for selvkjørende kjøretøy.

Hva som kommer: ikke før 2030-tallet

Realistisk sett kommer ikke fullt selvkjørende biler for det meste av befolkningen før 2035-2040.

Det kommer først som robotaxier i store byer (som Waymo gjør nå), deretter som mulig tilgjengelig for private biler i midler-til-godt-værforhold, og tilslutt som noe du kan bruke reliabelt overalt.

Hva endrer alt? Bedre AI-systemer som kan håndtere uventet situasjoner. Bedre sensorer (LiDAR, radar, ultralyd) som ikke må stole på at de kan se alt. Og samfunn som blir mer komfortabel med tanken på at en bil kan være smartere enn et menneske.

Til da: Autopilot-systemene og drive assist-systemene som eksisterer nå, er veldig nyttige og kommer faktisk til å spare mange liv gjennom de neste årene. De er ikke selvkjørende, men de er langt bedre enn at mennesker skal kjøre selv.