Selvkjørende biler — fra sci-fi til virkelighet

Fra drøm til virkelighet — men det er komplisert

Selvkjørende biler har vært «snart her» siden 2015. Nesten et tiår senere har teknologien gjort enormt fremskritt, men realiteten er både mer og mindre imponerende enn hypet. Ja, det finnes biler som kan kjøre seg selv på veiene — Tesla har Autopilot, Waymo kjører faktiske taxi-passasjerer i San Francisco og Phoenix.

Men nei, du kan ikke bestille en selvkjørende bil til din lokale kjøpesenter på Østlandet ennå. Og nei, de er fortsatt ikke tryggere enn dyktige menneskesjåfører under alle forhold. Så hvor står vi egentlig, og hva trenger vi før selvkjøringen blir hverdagen?

SAE-nivåer — hvilken grad av selvkjøring snakker vi om?

Det finnes et klassifiseringssystem — SAE-nivåene — som operasjonaliserer selvkjøring. Nivå 0 er menneske kjører helt. Nivå 1 er assistansesystemer. Nivå 2 er delvis automatasjon. Nivå 3 er betinget automatasjon. Nivå 4 er høy automatasjon — bilen er ferdig selvkjørende under normale betingelser. Nivå 5 er fullstendig selvkjøring.

I dag er de beste bil-systemene rundt nivå 2-3. Tesla sitt Autopilot er nivå 2. Waymo og Cruise opererer på nivå 4 — de kan kjøre seg selv under normale urbane forhold, men ikke på snøstorm eller når veien er usikker. Det handler om sikkerhet.

Tall og trender

Selvkjørende taksier i USA har kjørt millioner av kilometer uten menneskesjåfør. Sicherheitsstatistikken er god — Waymo rapporterer færre ulykker per mil enn gjennomsnittet menneskesjåfør. Men det er fortsatt tilfeller av at biler gjør uforutsette ting.

Hva er så problemet? Hvorfor ikke nå?

Det er tre hovedutfordringer: sikkerhet under ekstreme forhold, juridisk ansvar, og tillitt fra mennesker. En selvkjørende bil som møter glatt veg med snø blir plutselig mindre sikker — sensorer slørves, GPS blir upresist. Og kanskje viktigst: mennesker må ha tillit til maskinene.

En undersøkelse viser at mennesker er mer villige til å bli skadet av en menneskesjåfør enn av en robot. Vi må lære oss å stole på maskinene før de blir vanlige. Juridisk må vi også løse hvem som er skyld hvis en selvkjørende bil forårsaker en ulykke.

Hva om Norges situasjon? Er vi nærmer eller lenger unna?

Norge er både nærere og lenger unna enn man kunne tro. Vi har høy elektrifikering av biler, ekspertokompetanse, og en relativt åpen holdning til teknologi. Men vi har også lange vintrer, komplisert topografi, og veier som varierer mye i tilstand.

Norske selskaper som Mobileye jobber intensivt med selvkjørende teknologi. Oslo kommune har pilotprosjekter med autonome busser. Men for private selvkjørende biler på norske veier som en hverdagslyst? Det er ennå flere år unna — kanskje fem til ti år for større byer.

"Selvkjøring er ikke et teknologisk problem lenger. Det er et juridisk og tillits-problem. Vi kan bygge bilen — nå må vi bygge tillit."

Hva kommer til å skje?

Sannsynligvis vil selvkjørende biler først bli dominante i spesifikke nisjeker — taxi-tjenester i urbant terreng, godstransport på motorveier, eller shuttleferjer på bestemte ruter. Et fritt flytende selvkjørende taxi-nettverk i hver by er trolig ennå 15-20 år unna.

For vanlige folk med biler i hjemmet vil de trolig få mer og mer assisterte kjøring — bedre cruise control, automatisk parkering. En helt selvkjørende bil som du bare setter inn en destinasjon? Det er sannsynligvis mer et 10-års-prosjekt. Likevel — det kommer. Og når det gjør det, vil det fundamentalt endre hvordan vi bruker tid i biler, og hvordan byene ser ut.