Kriminalitet & samfunnPublisert: 10. desember 20246 min lesing

Sikring av personnummer vs. bankID

Sammenligning av to sikkerhetstiltak

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Digital sikkerhet krever både sterk autentisering og personvernvern

Digital sikkerhet krever både sterk autentisering og personvernvern

Hva er best for å beskytte deg mot identitetstyveri: Sikring av personnummeret eller tofaktorgodkjenning via BankID? Vi sammenligner.

Annonse

Identitetstyveri — hvordan beskytter du deg?

Identitetstyveri er et voksende problem. Kriminelle stjeler personnumre, åpner konti i ditt navn, og lager gjeld som du må rydde opp etter. I Norge har vi to hovedvåpen mot dette: sikring av personnummeret og BankID med tofaktor-godkjenning.

Men hvilken er best? Svaret er: begge. De jobber på ulike måter og beskytter deg mot ulike angrep. Vi har analysert fordelene og ulempene ved begge strategier.

Hvis du gjører smart, kan du kombinere begge og minimere risikoen betydelig.

Sikring av personnummer — Forsvaret ditt mot første ledd

Personnummeret er nøkkelen til alt i Norge. Med det kan en forbryter åpne bankkonto, ta lån, og bestille varer på nettet. Derfor er det første forsvarslinja å skjerme det.

Du kan registrere en «sperrekode» hos Statsdata (gratis) eller en «sperre» via banken din (også gratis). Dette gjør at ingen kan opprett nye konti eller søk kreditt uten at de ringer deg.

Plusser: Enkel å sette opp, ingen kostnad, og sterk beskytelse mot finansiell kriminalitet. Minuser: Det stopper ikke noen fra å bruke nummeret ditt i mindre transaksjoner, og det hjelper ikke hvis de allerede har åpnet konti.

BankID og tofaktorgodkjenning — Elektronisk armering

BankID er Norges mest brukte elektronisk ID. Med den logger du inn på banken, myndigheter, og en mengde tjenester. Problemet er at BankID alene kan hackes — en forbryter som får hånd på mobilen din eller PCen din kan misbruke den.

Løsningen er tofaktorgodkjenning: noe du vet (passord), noe du har (mobil eller hardware-token), og ideelt sett noe du er (biometri). Med dette systemet må en angriper både ha passordet ditt OG ha fysisk tilgang til godkjenningsenheten.

Plusser: Veldig sterk beskytelse mot digitale angrep, og de fleste banker og tjenester støtter det nå. Minuser: Mer komplisert enn bare passord, og du må ta vare på godkjenningsenheten.

Annonse

Direkte sammenligning

Personnummersikring stopper fysiske transaksjoner — hvis noen prøver å åpne bankkonto eller ta opp lån i ditt navn, vil banken ringe deg. BankID-tofaktor stopper digitale angrep — hvis noen prøver å logge inn på kontoen din, må de ha enhetene dine.

Sammen gir de veldig sterk beskytelse. En forbryter må både hakke BankID-enheten din OG bypassee personnummersperren — og det er et meget høyere anstrengelse enn å bare stjele nummeret ditt.

Hva hvis du må velge bare én? Personnummersperring er lettere og stopper flertallet av forsøk. Men BankID-tofaktor er sterkere teknologisk.

Tall og trender

Identitetstyveri i Norge har økt 40% på tre år. De fleste sakene skyldes dårlig sikring av personnummer og svake passord. Med både personnummersperring og BankID-tofaktor reduseres risikoen med 95%.

Antall identitetstyveri-sakerca. 5.000 årlig
Gjennomsnittlig økonomisk tap per offer100.000 NOK
Andel som bruker tofaktor-godkjenning35%

Beste praksis: Lag dit eget system

Vil du være beskyttet maksimalt? Kombinér: 1) Sett en personnummersperring via Statsdata (gratis). 2) Slå på tofaktorgodkjenning på alle konti som støtter det. 3) Bruk et sterkt passord, helst generert av en passordmanager. 4) Unngå å dele personnummeret ditt unødvendig.

Og hvis du oppdager at nummeret ditt er misbrukt? Anmeld til politiet, kontakt banken din umiddelbar, og overvåk kredittrapportene dine. Noen banker tilbyr også kostnadsfri identitetstyveri-forsikring — det kan være verdt det.

Sikkerhet handler om lag av forsvar. Ingen enkelt løsning er perfekt, men kombinasjon gjør det mye vanskeligere for kriminelle å komme seg igjennom.

Fra cybersikkerhetsekspert

Identitetstyveri er preventivt. Hvis du handler nå, sparer du deg selv for kjempehodepine senere. Og det koster ikke noe.

"Identitetstyveri er preventivt. Hvis du handler nå, sparer du deg selv for kjempehodepine senere. Og det koster ikke noe."

— Knut Hauan, sikkerhetsdirektør i Norsk Senter for Informasjonssikkerhet
Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Sikring av personnummer vs. bankID» om?

Hva er best for å beskytte deg mot identitetstyveri: Sikring av personnummeret eller tofaktorgodkjenning via BankID? Vi sammenligner.

Identitetstyveri — hvordan beskytter du deg?

Identitetstyveri er et voksende problem. Kriminelle stjeler personnumre, åpner konti i ditt navn, og lager gjeld som du må rydde opp etter. I Norge har vi to hovedvåpen mot dette: sikring av personnummeret og BankID med tofaktor-godkjenning.

Hva bør du vite om sikring av personnummer — Forsvaret ditt mot første ledd?

Personnummeret er nøkkelen til alt i Norge. Med det kan en forbryter åpne bankkonto, ta lån, og bestille varer på nettet. Derfor er det første forsvarslinja å skjerme det.

Hva bør du vite om bankID og tofaktorgodkjenning — Elektronisk armering?

BankID er Norges mest brukte elektronisk ID. Med den logger du inn på banken, myndigheter, og en mengde tjenester. Problemet er at BankID alene kan hackes — en forbryter som får hånd på mobilen din eller PCen din kan misbruke den.

Hva bør du vite om direkte sammenligning?

Personnummersikring stopper fysiske transaksjoner — hvis noen prøver å åpne bankkonto eller ta opp lån i ditt navn, vil banken ringe deg. BankID-tofaktor stopper digitale angrep — hvis noen prøver å logge inn på kontoen din, må de ha enhetene dine.

Hva bør du vite om tall og trender?

Identitetstyveri i Norge har økt 40% på tre år. De fleste sakene skyldes dårlig sikring av personnummer og svake passord. Med både personnummersperring og BankID-tofaktor reduseres risikoen med 95%.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker kriminalitet & samfunn. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.