Å være sirkulærøkonom i hverdagen

Familien som kuttet avfallet sitt til nesten ingenting

Da Margrethe og Jonas Andersen for to år siden bestemte seg for å leve etter sirkulærøkonomi-prinsippene, visste de ikke helt hvor oppgaven skulle ta dem. De visste at familiens avfallskontainer på størrelse med en småbåt blev tømt hver annen uke, og at det ikke føltes riktig. I dag er det samme containeren nesten aldri på størrelse med en liten kasse.

Sirkulærøkonomi handler om å tenke annerledes om det vi kaster. I stedet for «kjøp-bruk-kast», dreier det seg om gjenbruk, reparasjon, og omgjøring av det du allerede har. For familien Andersen har det betydd både økt trivsel, bedre helse, og merkbar økonomisk gevinst.

Sånn startet de sitt sirkulære eventyr

Først kom kartleggingen. I tre uker noterte familien hva som endte opp i søpla. Etter overraskelse kom motivasjonen. De oppdaget at halvparten av avfallet kunne sorteres, compostes, eller gjenbrukes. Planen var enkel: kutt unødvendige kjøp, sorter alt som sortertes, og gjenbruk eller donerer hva som var ubrukt.

Første grep var matavfallet. I stedet for å kaste all matrester i søpla, installerte de et kompostkammer i hagen. Nå har de svart muldjord som brukes i blomsterkassene og kammers rundt trærne. Dette alene kuttet avfallet deres med 30%.

Det andre grepet var klær og møbler. Istedenfor å donere til Fretex eller Frelsesarmeen, søkte de Facebook-grupper der folk bytter ting de ikke bruker. Barna fikk «nye» tetoyer, og gamle møbler gikk til venner eller ble solgt.

Små endringer, stor påvirkning

At familien Andersen valgte bulk-kjøp med egne beholdere var en gamechanger. De kuttet plastikken sitt med 60% ved å kjøpe mel, frokostblandinger, og detergent fra lose-butikker. Pantelyst på drikkeflasker førte også til at de nesten ikke bruker engangsemballasje lenger.

Reparasjon av klær – og til og med møbler – ble plutselig interessant. Jonas lærte seg grunnleggende snekring, og Margrethe tok kurs i klesskiing. Det som var stress (å ha ting som ga seg) ble hobby og sågar en kilde til stolthet.

Barna ble også dragkrefter i prosessen. Aldri før hadde de tenkt på «hvor kommer det fra» før de kastet noe. Nå spør de selv om de virkelig trenger en ny leketøy, eller om de kunne leke med nabobarna sitt i stedet.

Tall og trender

Andersen-familien er del av en større bevegelse i Norge mot sirkulær livsstil.

En mor sin tips

Margrethe Andersen deler sitt beste råd for andre familier som vil prøve.

"Start med matavfallet, ikke alt på en gang. Det er det eneste som faktisk stinker og tar plass. Når dere ser hvor mye det kuttes, blir motivasjonen til å sortere og gjenbruke resten mye større."

Slik kan du starte hjemme

Kom i gang med å kartlegge ditt eget avfall. Samle all søpla i ett sted i en uke og se hva som er der. Du vil bli overrasket over hvor mye som kunne vært sortert eller gjenbrukt. La hele familien være med – det gjør folk mer bevisst.

Installer kompost eller finnen en plass å dele matavfall. Hvis du ikke har plass til kompost hjemme, sjekk om din kommune har muligheter for opphenting av matavfall. Hvis ikke, er det nettopp det slags kampanje som gjør at nabokommunen din endrer sine rutiner.

Gjør gjenbruk til en sosial hendelse. Inviter venner og naboer til «swap-parties» der dere utveksler klær, leketøy, og møbler. Det er ikke bare sosialt, det er også morsommere enn noen «javel, jeg skal donere det her» – og det blir nytt liv i tingene.