Sirkulærøkonomi: Hva er det og hva tjener du?

Fra lineær til sirkulær: En ny forretningsmodell

Sirkulærøkonomi er enkel i prinsipp: i stedet for å ta råstoff, lage produkt, og kaste det i søppel (lineær), så tar du det gamle produktet, gjenvinner materialet, og lager noe nytt av det (sirkulært). Miljøgevinsten er stor. Men det handler også om forretning.

For gründere og SMB er det en potensiell forretningsmodell. Du kan starte et selskap som samler inn brukte elektronikk, gjenvinne kobber og sjelden materialer, og selge dem videre. Eller du kan ta brukte plastikk-emballasje, smelte og prosessere den, og selge ny plastikk til nye produsenter.

Det eneste kravet: det må være lønnsomt. Miljø alene motiverer ikke bedrifter på lang sikt—det gjør profitt. Heldigvis er det ofte det samme: ressurser som blir gjenvunnet er ressurser som ikke må utvinnes fra naturen, og råvare-alternativet er dyrere.

Fra teori til praksis: Tre norske eksempler

Norsk Recycling er et klassisk eksempel: de samler inn brukt elektronikk fra bedrifter og privatpersoner, demonterer den metodisk, gjenvinning metaller og plastikk, og selger det videre. Ressursen som før ble kastet er nå råvare som bedrifter kjøper.

Grønn Fiber is another: de tar brukt papir og papp, fryser det til fiber, og selger det som råvare til papirindustrien. En heil verdikjede har bygget seg rundt på det som før var avfall.

Et nyere eksempel er tekstilgjenvinning: selskaper som samler inn brukte klær, sorterer dem, og enten videreselger dem brukt eller gjenvinnen fibrene til nye klær eller isolasjonsmateriale. Flere startups gjør dette nå, og det eksisterer markeder både for brukt klær i Afrika og for nyvinnet fiber i Europa.

Hva som hindrer veksten

Teknologi er en barriere. Å sortere og gjenvinne komplekse materialer er vanskelig og krever investeringer i utstyr. Kunstig intelligens og robotikk kommer til å løse mye av dette, men det er ikke billig å implementere.

Logistikk er en annen. Å samle inn brukte produkter spredt over et område er kostbart. Hvis transporten til gjenvinningsfasiliteten koster mer enn verdien av materialet du får ut, er det ikke lønnsomt. Dette endres ettersom materialene blir mer verdifulle og teknologien blir bedre.

Og så er det regelverket: EUs «Extended Producer Responsibility» (EPR)-direktiv gjør at produsenter selv må finansiere innsamlingen og gjenvinningen av produktene deres. Det øker kostnadene for produsenter, som videreføres til konsumentene, men det betyr også at det finnes penger til infrastruktur for innsamling.

Tall og trender

Norsk sirkulærøkonomisektor er anslått til omkring 15 milliarder kroner i årlig omsetning. Sektoren vokser 12% årlig—dobbelt så raskt som resten av økonomien. Investeringer i sirkulær teknologi har økt 150% på fem år. Andel av norske SMB som har implementert noen form for sirkulær forretningsmodell er rundt 18%, opp fra 8% i 2019.

Fra gründere

Intet

"Sirkulærøkonomi lyder fint, men for oss som gründer er det bare ren forretning. Vi tjener penger på det som andre kaster. Miljøgevinsten er fin bonus, men motoren er profitt."

Muligheter for SMB og gründere

For de som vil starte, er nøkkelen å finne et materiale eller produkt-flow som er stort nok til å være lønnsomt, men som ennå ikke er godt dekt. Brukt tekstil, elektronikk-avfall, og plastikk fra industriell produksjon er klassiske eksempler. Mindre kjente områder: batterigjenvinning, bygningsavfall, og mat-avfall er kommende områder.

Støtte fra det offentlige eksisterer: Innovasjon Norge har programmerer som støtter sirkulær forretningsvision. Det finnes også offentlige midler til å kartlegge hvor materialene finnes og etablere innsamlings-nettverket. Start med en analyse av materialflowen i næringen du interesserer deg for.

Lang sikt: som teknologi forbedres og ressurspriser øker, vil sirkulær økonomi bli stadig mer lønnsom. Bedrifter som starter nå, bygger kompetanse og infrastruktur som gir dem fortrinn senere. Det handler ikke bare om å redde miljøet—det handler om å være først til et stort marked.