Sirkulærøkonomi i norsk industri – status 2025

Bakgrunn og status

Sirkulærøkonomi handler om å bruke ressurser lengst mulig, reparere fremfor å kaste, og sikre at materialer kommer tilbake i produksjonssyklusen. I dag er den globale økonomien kun rundt 7–8 prosent sirkulær – og Norge gjør det ikke vesentlig bedre. Ifølge Circularity Gap Report 2025, utgitt av Sirk Norge, er den norske sirkulærgraden fortsatt bare 2 prosent. Det betyr at 98 prosent av materialene vi bruker, forsvinner ut av kretsløpet.

I 2023 produserte Norge 11,1 millioner tonn avfall. Av dette oppsto 4 millioner tonn i husholdningslignende kilder, mens 7,1 millioner tonn kom fra næringsliv og industri. Norge har et bindende EU-mål om 65 prosent materialgjenvinning av kommunalt avfall innen 2035, men nådde i 2022 bare 37,3 prosent av dette målet. Gapet er stort, og kravene øker.

Tiltak og regjeringens handlingsplan

I mars 2024 lanserte regjeringen en nasjonal handlingsplan for sirkulær økonomi. Som del av oppfølgingen har Miljødirektoratet fått i oppdrag å utvikle nasjonale indikatorer for sirkulær økonomi, med de første indikatorene ventet ferdigstilt i løpet av 2025. Regjeringen har også besluttet å etablere et nasjonalt samfunnsoppdrag for sirkulær økonomi, som ble igangsatt i februar 2025.

• Nasjonal handlingsplan for sirkulær økonomi 2024–2025 med konkrete sektorprioriteringer
• Utvikling av sirkulærøkonomiske indikatorer gjennom Miljødirektoratet
• Samfunnsoppdrag for sirkulær økonomi vedtatt av regjeringen februar 2025
• Utvidede produsentansvarsordninger for tekstil, elektronikk og emballasje
• Offentlige innkjøpskrav som stimulerer til etterspørsel etter resirkulerte materialer
• Tilskuddsordninger for grønn omstilling i SMB-sektoren gjennom Innovasjon Norge

Tall og trender

Tallene viser at norsk næringsliv fortsatt har en lang vei å gå, men det finnes lyspunkter. Bygg- og anleggssektoren har kommet lengst i gjenvinning, mens matindustri og tekstil henger etter. Avfallsmengdene fra næringslivet er stabile, men sammensetningen endrer seg.

Nøkkelaktører

En rekke organisasjoner og initiativ driver utviklingen fremover. Sirk Norge fungerer som nasjonal kunnskapsnode og setter søkelys på gapet mellom ambisjoner og faktisk sirkulærgrad. Næringslivets aktører i tekstil, bygg, elektronikk og plast er alle under press fra nye EU-krav om utvidet produsentansvar.

"Norge er fortsatt nesten fullstendig lineært. For å lykkes med sirkulærøkonomi må vi redesigne produkter, bygge nye forretningsmodeller og endre hele verdikjeder – ikke bare sortere mer avfall."

Muligheter og utfordringer

Den største muligheten ligger i at sirkulærøkonomi ikke bare er miljøpolitikk, men også smart forretningsstrategi. Bedrifter som tar eierskap til materialene sine gjennom hele livssyklusen, reduserer råvarekostnader, bygger resiliens mot prissjokk og møter stadig strengere rapporterings- og transparenskrav fra EU.

Utfordringene er likevel betydelige. Manglende infrastruktur for innsamling og sortering, uklare reguleringer for sekundære råvarer og lave priser på jomfruelige materialer gjør det krevende å bygge lønnsomme sirkulære forretningsmodeller. Små og mellomstore bedrifter mangler ofte kompetanse og kapital til omstillingen.

Veien videre

De kommende årene vil EUs ecodesign-krav, det reviderte avfallsdirektivet og CSRD-rapporteringen tvinge norske bedrifter til å ta sirkulærøkonomi på alvor. Bedrifter som er tidlig ute med omstilling vil ha et fortrinn i markedet – både hos kunder som stiller bærekraftskrav og hos investorer som vekter ESG.

Regjeringens ambisjon er at Norge skal bli en ledende sirkulær økonomi innen 2035. Det er et ambisiøst mål gitt dagens 2-prosentnivå, men med ny politikk, offentlig innkjøpsmakt og næringslivets egen innovasjonskraft er retningen satt. Spørsmålet er ikke om omstillingen kommer – men hvor raskt den skjer.