Sirkulærøkonomi i Norge — status og muligheter

Sirkulærøkonomi — Norges fremtid

Sirkulærøkonomi er ikke bare et modebegrep — det er en nødvendig overgang for å løse globale miljøutfordringer og gjøre økonomien mer robust. For Norge er sirkulærøkonomien særlig relevant fordi vi har høy ressursforbruk, ambisiøse klimamål, og er avhengige av eksport av råvarer og produkter. En sirkulær økonomi betyr at produkter og materialer ikke kastes som avfall, men brukes igjen. I stedet for den lineær modellen — ta, lag, bruk, kast — går vi over til en sirkkulær modellen hvor material streammer i lukkede løyper. For Norge er dette en stor mulighet. Vi har avansert teknologi, høy kompetanse, og sterke miljø-verdier. Samstundes er vi fortsatt på starten av sirkulær-overgangen — det er betydelige muligheter for gründere og bedrifter.

Hva er dagens status i Norge?

I dag er omkring 25 prosent av norsk økonomi sirkulær eller delvis sirkulær, noe som betyr at omkring 75 prosent er fortsatt lineær. Dette varierer etter sektor — mat og tekstiler er fortsatt svært lineær, mens metaller og papir har høyere gjenvinningsgrader. Norge genererer omkring 9 millioner tonn avfall årlig. Av dette blir omkring 40 prosent gjenvinnet, 40 prosent går til forbrenning/energiutnyttelse, og omkring 20 prosent går til deponering (som er forbudt for organisk avfall). Sammenlignet med EU-gjennomsnitt, ligger Norge omtrent på nivå når det gjelder gjenvinningsgrader, men noe under topplandet som Tyskland og Nederland. Når det gjelder sirkulære forretningsmodeller og innovasjoner, er Norge fremdeles ung. Det finnes noen fremtredende eksempler som Infinitum og Ragn-Sells, men det er manglende kritisk masse av mindre sirkulære bedrifter.

Hvor er mulighetene?

Mulighetene i sirkulærøkonomien for Norge er enorme. For det første: tekstil og klær. Tekstilbransjen er svært lineær — millioner av tonn tekstilier kastes årlig. Gründere som kan tilby løsninger for resirkulering av tekstiler har stort potensial. For det andre: bygg og konstruksjon. Byggebransjen genererer enorme mengder avfall, og muligheten for å gjenvinne materialer er stor. For det tredje: elektronikk og e-avfall. Norge importerer enorme mengder elektronikk, og potensial for gjenvinning av verdifulle materialer er stor. For det fjerde: sirkulær design. Bedrifter som designerer produkter for langlevelse og gjenbruk har enorm potensial. For det femte: bioøkonomi. Gründere som kan utvikle bio-baserte materialer som erstatning for plastikk er svært etterspurt. For det sjette: sirkulær logistikk og reverse supply chains. For det sjuende: data og tracking. IoT og blockchain kan brukes for å tracke produkter gjennom deres livssyklus.

Tall og trender

Sirkulærøkonomi blir stadig viktigere i Norge. Omkring 25 prosent av norsk økonomi er allerede sirkulær eller delvis sirkulær. Norge genererer omkring 9 millioner tonn avfall årlig, og omkring 40 prosent blir gjenvinnet. Det estimeres at det ligger omkring 40+ milliarder kroner i gjenvinningspotensial i norsk avfall — ressourser som kunne være verdifull hvis de ble hentet ut og brukt igjen. En undersøkelse fra Oslo Met viser at omkring 60 prosent av norske SMB-er ønsker å bli mer sirkulær, men mangler kunnskap og verktøy. Det er derfor stor etterspørsel etter sirkulære løsninger og rådgivning. Når det gjelder trender, ser vi økt fokus på sirkulær design, bioøkonomi, og null-avfall-ambisjon.

Inspirasjon fra Norge og globalt

Et godt norsk eksempel på sirkulær innovation er Ragn-Sells, som er en av Norges største aktører innen avfallshåndtering og gjenvinning. Cathrine Steindal, CEO, sier: «Vi har gått fra rent avfallshåndtering til å være en resursbevaringsaktør. Nå fokuserer vi på å gjenvinne alle typer avfall — fra metall til plast til organisk avfall.» Et annet eksempel er Infinitum, som har bygget et lukket-løyke-system for plastflasker. Medlemsbedrifter kjøper flaskene, og konsumenter returnerer dem automatisk til automater der de får penger tilbake. De brukte flaskene blir så granulert og gjort til nye flasker. Globalt ser vi inspirasjon fra land som Nederland og Sverige, som har gjennomført omfattende sirkulær-overganger.

"Vi har gått fra rent avfallshåndtering til å være en resursbevaringsaktør. Nå fokuserer vi på å gjenvinne alle typer avfall."

Hva kan du gjøre som gründer eller bedrift?

Hvis du interesserer deg for sirkulørøkonomi, finnes det flere veier å gå. For det første: identifiser et spesifikt problem eller type avfall hvor du kan tilby en løsning. Fokuser på ett område i stedet for å prøve å løse alt. For det andre: forstå det aktuelle regelverket. Norge har omfattende miljølover og gjenvinnings-standarder som du må kjenne. For det tredje: bygg samarbeider med kommune, bedrifter, og andre aktører. Sirkulære løsninger krever ofte samarbeid på tvers av bransjer. For det fjerde: fokuser på business model innovation, ikke bare teknologi. Mange gode teknologier feiler fordi forretningsmodellen ikke holder. For det femte: lær fra andre land og globale innovatører. Svenske og danske bedrifter har flere års erfaring. Til slutt: være tålmodig. Sirkulær-overgangen tar tid, men muligheten er enorm for de som tar det på alvor.