Slik er det å jobbe med sirkulær økonomi

Arbeidsplasser fra avfall

På et stort lager i Oslo ligger hundretusenvis av brukte klesplagg. De kommer fra bruktbutikker, renovasjonsselskaper og privatpersoner som har ryddet garderoben. Her sorterer arbeidere dem og sender noen til Afrika, noen til gjenvinning, og noen direkte til nye butikker. Det er så enkelt at det nesten virker ufotografisk - men det er sirkulær økonomi i praksis. Vi besøkte en av disse bedriftene for å se hvordan det fungerer i virkeligheten.

Et møte med pionerene

Moa Johannsen jobber som sorterings-sjef på et re-use-senter. Hun har arbeidt her i tre år, og sier hun aldri har likt jobben bedre. «Vi redder klær fra søppelet og gir dem nytt liv,» sier hun med glede. «Noen dager sorterer jeg 500 plagg. Det er som å dele gaver som folk gleder seg over, ikke kaster bort.» For Moa er det ikke bare jobb - det er meningsfylt arbeid. Hun lærer nye mennesker hver dag, jobber med et team som bryr seg, og hun vet at arbeidet hennes gjør en faktisk forskjell. «Jeg hørte en gang at hvis jeg ikke gjør denne jobben, ender disse klærne på en søppelplass i India. Det motiverer meg hver morgen,» forteller hun.

Fra avfall til forretning

Det er ikke bare sentimentalt raseri som driver sirkulær økonomi. Det er også penger. Bedriften der Moa jobber, omsetter for over 50 millioner kroner i året. De selger klær til bruktbutikker, de eksporterer til utviklingsland, de selger tekstiler til fabrikkene som gjør dem til isolasjonsmateriale. Ingenting kastes. «En brukt ull-jakke kan være verdt 200 kroner som brukt plagg, eller 50 kroner som råstoff for isolasjon,» forklarer daglig leder Anders Olsen. «Hvis vi ikke hadde gjort dette, hadde det bare vært søppel. I stedet for er det verdiskaping hele veien.»

Tall og trender

Sirkulær økonomi er en av de mest lovende næringene for fremtiden. Norge har landets sterkeste vilje til å gjøre avfall om til ressurs, og det skaper både arbeidsplasser og miljøfordeler.

Ikke alltid lett

Det er ikke bare triumf og vinn. Sirkulær økonomi krever høye standarder og mye arbeid. Klær som kommer inn må sorteres nøye. Noe av det er så ødelagt at det må kastes. Noe av det er så umoderne at selv ikke secondhand-butikker vil ha det. En påstand fra politiker eller influencer er at alt kan gjenbrukes - det er ikke sant. «Vi kan kanskje redde 40-50 prosent av det som kommer inn som helt brukte plagg,» sier Moa. «Resten må gjenvinnes eller kastes. Det betyr at det viktigste er fortsatt at folk kjøper mindre.»

"Sirkulær økonomi er ikke en løsning for at folk skal fortsette å konsumere som før. Det er en løsning for det vi allerede har gjort feil."

En karriere med mening

For mennesker som Moa er sirkulær økonomi mer enn arbeid. Det er en karriere med mening. Det finnes tusener av jobber innen sortering, upcycling, og gjenvinning - og flere blir opprettet hver dag. Lønnene er rettferdige, og muligheten for opprykking finnes. En sommerjobb som sorteringsassistent kan bli en karriere som fabrikksjef eller prosjektleder. Det er arbeid som gjør en forskjell, det betaler regningene, og det gjør at du kan se deg selv i øynene. I en verden som forbruker mange ting, er det noe av det mest verdifulle arbeidet som finnes.