Skandinavisk språkkamp — Norsk, svensk og dansk

Skandinaviske språk — En familie med distanse

Norsk, svensk og dansk er språk som ligner på samme måte som søsken — de deler det samme grunlaget, men har utviklet seg så forskjellig at de nesten kan virke som ulike språk. De kommer alle fra oldnordisk, men over 1000 år har de divergert som tre grener fra samme tre.

Hvis du er nordmann og møter en svenske eller dansker, kan du forstå store deler av det de sier — men ikke alt. Det er gjensidig forståelse, men ikke perfekt. Og hvis svenske og dansker forsøker å snakke sammen direkte, blir det schnabeltaler — et merkelig blandingsspråk.

Tall og trender

Scandinavian språkforskere estimerer at gjensidig forståelse mellom norsk og svensk er omkring 70 prosent, mellom norsk og dansk omkring 60 prosent, og mellom svensk og dansk omkring 55 prosent. For de mindre kjente ordene og grammatikken er det mye lavere.

Ord som ligner — Men ikke helt

Ordet 'hus' (hjem) er 'hus' på alle tre språk, og 'kjærlighet' er 'kärlek' (svensk) og 'kærlighed' (dansk). Men så begynner det å bli vanskelig. En norsk 'bil' er en svensk 'bil' men en dansk 'bil' — ok det var lett. Men en norsk 'lege' er en svensk 'läkare' og en dansk 'læge'. En norsk 'sykehus' er en svensk 'sjukhus' og en dansk 'sygehus'.

Grammatikken divergerer mer enn ordene. Norsk og svensk har beholdt grammatisk kjønn for substantiver (en/et for norsk, en/ett for svensk), mens dansk har droppet det i stor grad. Danks ordrekkefølge og uttale er så ulik at det er lettere for en nordmann å forstå svensk.

Uttale — Der det virkelig blir vanskelig

Dansk er notorisk vanskelig å forstå muntlig, selv for skandinaver. Danskene bruker en teknikk kalt 'stød' som endrer lyden av ord, og de sluker en del konsonanter som gjør språket uklart. En dansk mann som sier 'jeg gik i skolen' høres ut som en myk mumling av ord.

"Dansk høres ut som en svenske som har frykt i munnen. Du kan lese det, men når du hører det, tror du nærmest at det er et helt annet språk."

Historisk divergens og påvirkning

Rundt år 1000 e.Kr. var norsk, svensk og dansk mer eller mindre ett språk — oldnordisk. Men så splitted Skandinavia seg politisk, og språkene begynte å divergere. Danmark var påvirket av tyskekultur, Sverige av germaniske influenser, og Norge av dansk-norsk unionen.

Dansk ble påvirket sterkt av tysk under middelalderen — mange tyske ord kom inn. Svensk påvirket norsk gjennom politisk union fra 1397 til 1523. Og norsk ble påvirket både av dansk og svensk gjennom historien. Hver gang en ny kraft la sin hånd på språket, ble det litt mer ulik de andre.

I dag ser vi at engelsk påvirker alle tre språk i stor grad. Tech-ord som 'data', 'software', 'email' er nesten identiske på alle tre språk — fordi de alle lånet dem fra engelsk samtidig.

Et felles nordisk arv

Norsk, svensk og dansk er som tre klassekamerater som gikk fra samme barnehage men endte opp på helt ulike utdanningsfronter. De husker hverandre, de kan chatte og forstå mye, men de har også blitt helt ulik. Det er en vakker påminnelse om hvordan språk endrer seg over tid.

Istedenfor å se på nordiske språk som helt ulike, kan vi se på dem som varianter av samme grunnleggende språk — hvert med sin egen personlighet og evolusjon. Og det gjør møtene mellom skandinaver litt mer interessante.