Slik er det å gå gjennom skilsmisse med barn

Skilsmisse er ikke bare ditt problem — det blir barnenes problem

Skilsmisse med barn er ikke som skilsmisse uten barn. Det er ikke bare at du og partneren skal skilles — dere skal også ordne hvordan barna skal få være barn hele tiden og har stabil omsorg.

Anita Berg gikk gjennom skilsmisse for fem år siden. Hun hadde to barn på henholdsvis 7 og 10 år. «Det viktigste jeg lærte var å holde barna ut av konflikten,» sier hun. «Det var lettere sagt enn gjort når følelsene var høye.»

Vi har snakket med fire foreldre som har gjørt det. Deres erfaringer varierer, men noen mønstre går igjen: det handler om økonomi, bosted, samvær, og det emosjonelle arbeidet med å være to hus for barna dine.

Det praktiske: økonomi, bosted og samvær

Økonomi er det som sitter folk på hardest. Båtter barn får barnehagepass, lekser-hjelp, fritidsaktiviteter, og klær. Det må deles på to hus og to budsjetter. Gjennomsnittlig øker kostnader for et barn med 20-30 prosent etter skilsmisse.

Bosted er komplisert hvis begge vil ha hovedomsorgen. Loven sier at barna har rett til nær kontakt med begge foreldre, men praksis viser at det ofte blir 50/50 eller en som har hovediansvar.

Samværet blir praktisk komplisert. Noen foreldre deler barnet «hver annen uke». Andre gjør det dag for dag, noe som er kaotisk for små barn. Det finnes ingen oppskrift — du må finne hva som fungerer for dine barn og deres behov.

Tall og trender

Skilsmisser med barn er en betydelig del av familiestrukturen i Norge, og prosessen er både emosjonell og praktisk kompleks.

Det emosjonelle arbeidet — når barn er involvert

En av hovedfallene er å late som om alt er greit fordi barna skal være lykkelige og ubekymret. Men barn sanser løgner og unnvikelse. De vil heller vite at mamma og pappa er lei av hverandre som voksne, enn at det foregår et helt dramarama.

Det er også vanskelig å ikke snakke dårlig om ekseksponen foran barna, og det blir fort en vane. Men det er det viktigste du kan gjøre. Hvis barnet hører at du kaller mora hans «en selvisk nisse», blir det lojal-splittelse inni barnet.

Og så er det store: barna dine vil kanskje være lei seg eller sint ved første. De vil kanskje ikke ville besøke den andre forelderen på første. Det er normalt, og det er ikke ditt ansvar å fikse det eller tvinge — det er deres emosjonelle prosess.

Det sier Anita Berg, som har vært gjennom det

«Det viktigste jeg lærte var å ikke bli ett menneske som brøt skilsmissen på barna. Vi prøvde å holde det funksjonelt og fredelig,» sier Berg.

"Det viktigste jeg lærte var å holde barna ut av konflikten. Det var lettere sagt enn gjort."

Det hjelpede — og det skulle jeg gjøre annerledes

De fleste foreldeparre vi snakket med sier at det hjalp at de var enige om å sette barna først. Det betyr ikke å være beste venner — det betyr å være profesjonell om barn-saker og ikke dra dem inn.

De fleste sier også at de skulle ha betalt for en mediator eller juridisk veileding fra start. Det ville ha kostet mindre enn å slåss og ha konflikt over tid.

Og til slutt: barna dine kommer til å være okay. Skilsmisser er ikke fine, men barn er sterke og resiliente. Hva som skader dem er hvis du og den andre forelderen bruker dem som våpen. Ikke gjør det, uansett hvor lei du er.