Skilsmisse i Norge — tall og trender

Tilstand for samlivsbrudd i Norge

Hvert år skjer rundt 10 500 skilsmisser i Norge, i tillegg til samboersambrudd og partnersamlivsbrudd. Omkring 43% av alle ekteskaper ender med skilsmisse — en statistikk som har vært stabil de siste tyve årene. Dette innebærer at mer enn fire av ti gifte mennesker i dag vil oppleve skilsmisse.

Aldersgruppen for skilsmisse har endret seg over tid. I 1990-årene var mennesker som skilte seg gjennomsnittlig 45 år, mens det i dag er omkring 50 år. Samtidig bruker et par i gjennomsnitt 14–15 år som gift før skilsmisse. Noen skilsmisser skjer raskt, mens andre par er ulykkelige i mange år før de tar steget.

Samfunnsstigmatiseringen rundt skilsmisse har minket betydelig. I dag aksepterer de fleste at ekteskap kan ende, og skilte mennesker møter langt mindre fordømmelse enn tidligere generasjoner. Dette har gjort det mulig for mennesker å ta steget når samlivet ikke fungerer, i stedet for å bli værende i ulykkelige forhold.

Samlivet blant unge par endrer seg også. Flere velger å ikke gifte seg i det hele tatt, og kohabiterer i stedet. Samlivsbrudd blant samboere er juridisk enklere enn skilsmisse, men kan være like følelsesmessig og økonomisk krevende.

Juridiske prosesser og rettigheter

I Norge kan ekteskapet oppløses gjennom en venlig skilsmisse eller kontensiøs skilsmisse (det vil si omtvistende skilsmisse). En venlig skilsmisse er langt enklere og raskere — begge parter fyller ut formularer, signerer og leverer til domstolen. Denne prosessen tar typisk 4–6 uker fra innsending til skilsmissen er slutlig.

En kontensiøs skilsmisse kreves når partene ikke er enige, eller når de ikke har blitt enige om fordeling av eiendeler, barn, eller underholdsbetaling. Denne prosessen kan ta måneder eller år, avhengig av hvor uenige partene er. Domstolen fastslår da hvordan eiendeler, inntekter og barneansvar fordeles.

Barn og foreldreansvar. Begge foreldre har juridisk ansvar for barn, selv etter skilsmisse. Den praktiske hovedbolingen for barnet fastsettes, og den andre forelderen har samværsrett — typisk annenhver uke eller fremdeles. Barnebidrag betales fra lavere til høyere inntektsforelder for å sikre at barnet har samme levestandard hos begge.

Eiendomsdeling. Eiendeler som hus, leilighet, bil og sparekonti deles typisk likelikt dersom ikke annen avtale eksisterer. Gjeld fordeles også. En fastighet må ofte selges eller refinansieres slik at hver part får sin andel.

Undervaring og pensjon. Dersom en forelder har lavere inntekt, kan den andre bli pålagt å betale underholdsbidrag. Pensjonssparing fra tiden som gift deles også typisk likelikt, noe som kan påvirke hver parts pensjonsinntekt betydelig.

Påvirkning på barn og psykologisk perspektiv

Skilsmisse påvirker barn på mange måter, både på kort og lang sikt. Yngre barn (5–7 år) kan slite med å forstå hvorfor foreldrene ikke lengre er sammen og kan få skyldfølelse. Eldre barn og ungdommer (10–18 år) kan være mer praktiske i sitt perspektiv, men møter utfordringer med å holde styr på to husholdninger og kan oppleve lojalitetskonflikter.

Forsking viser at barns beste påvirkes mest av hvor godt kontakten mellom foreldene opprettholdes etter skilsmisse. Barn som har god relasjon til begge foreldre og som ikke blir trukket inn i konflikter, kommer seg bedre ut enn barn i høyt-konflikt-skilsmisser. Samværsordninger som sikrer jevnlig kontakt med begge foreldre (som «5-2 deling» eller annenhver uke) er ideelt.

Foreldrenes prosess påvirker også barn sterkt. En venlig skilsmisse hvor foreldene kommuniserer respektfullt og setter barnets beste først, gir barnet trygghet. En kontensiøs skilsmisse fulle av konflikt kan skade barnets psykiske helse og skape atferdsproblemer.

Mange barn av skilte foreldre presterer bedre når skilsmissen faktisk skjer, fordi de slutter å oppleve konflikt hjemme. Et barn i et høyt-konflikt-ekteskap kan være mer stresset enn etter skilsmisse, selv om sistnevnte også er en stor forandring.

Tall og trender

Skilsmissetall i Norge er blitt mer stabil de siste 20 årene. De fleste skilsmisser skjer uten barn, men rundt 40% innebærer barn under 18 år.

"Skilsmisse er ikke en fiasko — det er noen ganger det mest ansvarlige et par kan gjøre. Det viktigste er at begge foreldre fortsetter å være gode foreldre, og at barnet ikke blir brukt som våpen i konflikten."

Økonomiske konsekvenser

Skilsmisse er både følelsesmessig og økonomisk belastende. Selv en venlig skilsmisse koster penger: advokathonorarer, domstolsgebyrer, og eventuell eiendomsfordeling krever fagfolk. En kontensiøs skilsmisse kan koste 100 000–500 000 kroner i advokathonorarer dersom den blir langvarig og komplisert.

Etter skilsmisse har mange par redusert kombinert inntekt til husstanden. To separate leiligheter koster mer enn en felles, og utgifter som strøm, internett og barnepass dupliseres. En forverret økonomisk situasjon er vanlig, spesielt for den lavere-inntekts-partneren (typisk kvinner).

Pensjonssparing reduseres når eiendeler deles. En person som hadde pensjonssparing på 1 million kroner på skilsmissetidspunktet, får cirka 500 000. Dette påvirker deres pensjons-inntekt betydelig når de blir gamle.

Mange skilte mennesker må jobbe lenger eller fulltidsarbeid for å opprettholde samme levestandard som tidligere. Dette er spesielt utfordrende for mennesker som tok seg av barn eller hjem og dermed tjente mindre mens ekteskapet varte.

Ressurser og støtte

Offentlige instanser tilbyr kostnadsfri eller billig rådgiving. Familierådgiver tilbyr familierådgivning både under og etter skilsmisse. Barneverntjenesten kan hjelpe med samværsordninger dersom foreldrene ikke klarer å bli enige.

Mange private terapeuter og psykologer spesialiserer seg på skilsmisse-relatert traumer og reorientering. Kostnadene varierer, men mange jobber med timesats fra 800–1200 kroner.

Frivillige organisasjoner som «Landsforeningen for Barns Beste» og «Norsk Skilsmisse og Samboersamfunn» tilbyr støttegrupper, informasjon og nettsamfunn for mennesker som går gjennom skilsmisse. Disse er typisk gratis eller veldig rimelig.

Advokathjelp kan få offentlig finansiering dersom du har lav inntekt. Søk hos «Rettshjelp» i din kommune. Mange advokater bruker også mediert løsning («mediation») som er raskere og rimeligere enn domstolprosess.