Trender i skjønnhetsbehandlinger: hva lurer på deg?

Når kosmetikk blir dyrere enn følelser

Marte er 19 år gammel og har gjort fem kosmetiske behandlinger. Hun startet med lepe-fylling da hun var 18, deretter eyebrow-laminating, deretter laser-hårfjerning, deretter microneedling, og til slutt botulinum-injeksjoner (Botox). Hun sier det var «noe å gjøre», og det kostet henne 800 kroner.

Hennes mor, som er fra en generasjon der «kosmisk kirurgi» var noe rik mennesker gjorde i hemmelighet, er sjokkert. Men Marte og hennes venner ser det som normalt – som å male neglene eller kutte håret.

Marte er ikke en anomali. Hun er normen. Og det bekymrer leger, psykologer og foreldre.

«Det som før var ekseptionalt og dyrt, er nå vanlig og billig,» sier Dr. Kåre Smedstad, plastikkirurg ved Oslo Universitetssykehus.

Tall som forklarer fenomenet

Markedet for kosmetiske behandlinger i Norge har eksplodert – og aldersgruppen som søker behandlinger har blitt betydelig yngre.

Hva er trending nå — og hva må du vite

Lip-filler (lepe-fylling) er den klare vinneren. Unge mennesker vil ha større, fullere leper – de får injeksjoner med hyaluronsyre. Det er relativt «sikkert» så lenge det gjøres av fagperson, men effekten holder bare 6–9 måneder. Kostnad: 2000–5000 kroner per gang.

Botox kommer på andreplass – ikke for store rynker, men for å «glatte» pannen eller fjerne småkryp. Unge mennesker får det gjort, kanskje som «prevensjon» mot aldring. Det er omtrent like trygt som lip-filler, men igjen: effekten holder 3–4 måneder.

Deretter kommer microneedling, laser-hårfjerning, og eyeliner-tatoveringer.

Det nye som dukker opp nå: «buccal fat removal» (fjerning av fett i kind) som gjør ansiktet mer skarp. Det er operasjon – og det er permanent. Kirurger advarer mot det fordi du gjør det når du er ung.

Hva er trygt og hva som ikke er det

Lip-filler og Botox hos en fagperson har relativt få bivirkninger. Hovedproblemer er asymmetri eller overdosed utseende – som løser seg når effekten forsvinner.

Microneedling og laser er også relativt trygge så lenge det gjøres av fagperson, selv om det kan forårsake arring eller depigmentering.

Det som er mindre trygt: buccal fat removal, threadlift, og «vajazzle» (tatoveringssmykker på intimbetegnelser – ja, det finnes og ja, det er streit).

Det som er klart usikkert: injeksjoner fra «skjønnhetsklinikker» som ikke har fagpersonal. Det finnes et grelt marked av kosmetiske «klinikker» drevet av folk uten medisinsk utdannelse. Resultatet kan være alvorlig – infeksjoner, granulomer, eller vrangstilt resultater.

Det psykologiske: når skjønnhet blir press

Psykologer hevder at økt tilgang til kosmetiske behandlinger kan være dårlig for unge mennesker – spesielt jenter – fordi det normaliserer ideen om at kroppen må «fikses».

«Sosiale medier har gjort det slik at en nærmest forventes å gjøre kosmetiske behandlinger,» sier Dr. Smedstad. «Hvis du ikke har behandlinger, opplever du det som mindre verdifullt.»

Det har også oppstått et fenomen der unge mennesker «chaser trends» – de får en behandling fordi det er populært nå, uten å virkelig ønske det.

Til slutt: mange unge mennesker gir ikke seg selv sjansen til å bli komfortabel med sitt eget utseende. De «fikser» det som de tror må fikses, uten å ha gitt det tanker.

Råd fra legen: hva bør du gjøre?

Dr. Smedstad anbefaler: veit minst til du er 21 år gammel. Du er fortsatt i utvikling, og dine preferanser endrer seg.

For det andre: se en fagperson. En ordentlig dermatolog eller plastikkirurg, ikke en «skjønnhetsklinikk» som driver fra en husmanns-adresse.

For det tredje: vær kritisk til Instagram og TikTok. Mange av de «skjønnhetene» du ser, er resultatet av flere inngrep og Facetune-redigering.

Og til slutt: spør deg selv: gjør jeg dette for meg, eller gjør jeg det fordi jeg tror andre forventer det? Det er den riktige spørsmålet.

Marte sier i dag: «Jeg angrer ikke på lip-filleren eller øyebrynene mine. Men Botox var unødvendig. Jeg var ikke engang gammel nok.» Kanskje det er leksjonen: tenk før du handler.