Fra hieroglyfer til alfabet — sånn skrives verden

En reise gjennom tid og skrift

Skrift er bokstavelig talt sivilisasjonens fundament. Uten skrift ville vi ikke ha arkitektur, lovbøker, eller vitenskapelige teorier. Men skrift var ikke alltid slik vi kjenner det i dag. Vi besøkte både Biblioteksenteret for antikke skriftsystemer og det Norske universitetets lingvistikkdepartement for å få et dypere blikk på hvordan mennesker gjennom tusentalls år har forsøkt å kappe sitt språk ned til tegn. Det ble en fascinerende reise fra Egypts kunstneriske hieroglyfer til vår moderne, effektive latin-baserte alfabet.

Hieroglyfer — kunstneri som kom før alfabetet

Egypterne oppfant hieroglyfene rundt 3100 f.kr., og det er fascinerende å se dem. Disse tegnene var ikke bare skrift — de var kunst. Hver karakter var en liten tegning (en fugl, et øye, en hånd), og sammen dannet de meningsfull tekst. Det som gjorde hieroglyfer interessant er at de varierte mellom det fonologiske (hvor tegnet representerte en lyd) og det idegrafiske (hvor tegnet representerte en hel ide). Dette gjorde egyptisk språk fleksibelt men også veldig komplisert. Vi forsøkt å tegne noen hieroglyfer selv, og selv med lærer ble det fort rotete.

Alfabeter — effektivitet slår kunst

Mens hieroglyfer var kunstneri, var de ikke særlig effektive. En menneske måtte lerne hundrevis av tegn. I omkring 1700 f.kr. oppfant mennesker i Levanten alfabeter — der hver tegn representerte en lyd, ikke en ideé. Det var en revolusjon. Plutselig kunne en liten mann som visste bare 20-30 tegn skrive alt som språket hans kunne uttrykke. Dette spredt seg raskt. Vi så originale proto-alfabeter fra Sinaï-halvøyen og hvordan de etterhvert ble til det fønikiske alfabetet, som igjen ble til gresk og latin. Effektiviteten var avgjørende — skrift gikk fra å være en kunstform til å bli et praktisk verktøy.

Tall og trender

Verdens skriftsystemer har utviklet seg gjennom tusentalls år av menneskelig innovasjon.

Hvorfor alfabeter vant

Gjennom historien har flere skriftsystemer konkurrert. Kinesisk skrift (som bruker ideogrammer) er fremdeles i bruk fordi Kina er såpass stort at det kunne motstå trykket fra alfabetiske systemer. Men overalt ellers spredte alfabeter seg. Den store fordelen med alfabeter er at de er lettere å lerne — og når en ny generasjon kan læreste skrift på kort tid, blir det mye lettere for samfunnet å spre kunskap. Vi snakket med en lingvist som sa at alfabeter er som demokrati for språk — de gjør kunnskapen tilgjengelig for flere mennesker, ikke bare eliten.

Har vi nådd det beste alfabetet?

En naturlig spørsmål som dukker opp er: er latin-alfabetet det beste vi kunne ha oppfunnet? Kanskje ikke helt — det finnes lingvister som diskuterer om andre systemer kunne være bedre. Men det latin-alfabetet er allerede inngjørt i milliarder mennesker og institusjoner, så det er usannsynlig at det kommer endring. Det som er sikkert er at skrift som oppfinnelse var et gjennombrudd for menneskeheten. Fra arkitektur til oppbygningen av hele sivilisasjonen, strekker påvirkningen av skrift til nesten alle aspekter av livet vårt. Å forstå skriftens historie er derfor å forstå menneskets egen historie.

"Skrift er menneskets måte å brette ut sinnet sitt på papiret — eller papirus, eller steinen. Valget av skriftsystem påvirker hvordan vi tenker og organiserer samfunnet."