Skrivesperren slår ikke norske forfattere — sånn knekker du den

Skrivesperren: En fiende vi alle møter

Dårlig nyhet: hvis du er forfatter, vil du sannsynligvis oppleve skrivesperre en eller flere ganger i livet. God nyhet: det er ikke tegn på at du ikke er god nok, det er ikke tegn på at du har mist talenten din, og det er absolutt ikke noe som skal gjøre deg skam. Skrivesperre er en del av prosessen for å være forfatter.

Blant norske forfattere er skrivesperren en viktig del av diskursen. Vi snakker om det i litteraturgrupper, vi reader om det i fagmagasiner, og vi vet at nesten alle som har skrevet noe betydelig har gått gjennom det. Så spørsmålet er ikke "skal jeg oppleve dette?" men heller "hvordan skal jeg håndtere det når det kommer?"

Hva forårsaker skrivesperre? Det er ikke alltid det du tror

Mange antar at skrivesperre kommer fra mangel på idéer. Det er aldri sant. Skrivesperre kommer fra perfeksjonisme — fra frykten for at det du skriver ikke vil være godt nok, fra frykt for kritikk, fra presset på å opprettholde en viss standard.

Andre årsaker inkluderer: livsendringer (oppbrytelse, dødfall, flytting), økonomiske bekymringer, depresjon eller angst, eller rett og slett utmattethet fra et dårlig prosjekt. Noen forfattere opplever skrivesperre når de har fått veldig god kritikk og presset på seg selv blir uutholdelig. Andre forfattere opplever det når de mottar kraftig kritikk. Kort sagt, skrivesperre er personlig og kan være forårsaket av mange ting.

Tall og trender

Kreativ blokk er et reelt fenomen som påvirker forfattere verden over.

Løsninger som virker: Teknikker som bryter gjennom sperrene

Det finnes mange teknikker som hjelper. En av dem er freewriting — du setter deg ned og skriver absolutt hva som helst, uten at du tenker på kvalitet. Det trenger ikke være bra, det trenger ikke være relevant, det trenger bare å få ord på siden. Etter 15-20 minutter med freewriting, begynner tankene å flyte igjen.

En annen teknik er å bytte sjanger. Hvis du har blitt stuck på ditt hovedprosjekt, skriv noe helt annet — en kort historie, en essay, en dikt. Hjernen din trenger variasjon, og ofte vil å leke med en annen sjanger gjøre at du ser ditt hovedprosjekt fra en ny vinkel. En tredje teknik som virker for mange er å jobbe med en writing partner eller i en skrivegruppe — ansvar og sosial motivasjon kan pushe deg gjennom selv når du ikke klarer å pushe deg selv.

Fra norske forfattere: Historier om hvordan de brøt gjennom

Jørn Lende tok en pause fra romaner i tre år. Han var fast at han hadde mist evnen til å skrive, at hans beste arbeid var bak ham. Men så begynte han å skrive kortere essayer, kolumner, litteraturkritikk. Det var mindre press, mindre perfeksjonisme, og etter et år var han klar til å returnere til romaner igjen. Nå har han skrevet flere bøker siden.

Annen norsk forfattere har funnet at enkel endring av miljø hjelper — å skrive på et bibliotek i stedet for hjemme, eller på et kafé, eller til og med i en annen by. Noe fysisk bytte gjør at hjernen kan «omstart». For andre har det vært å snakke med en terapeut eller psykolog, fordi skrivesperren ofte er rotfestet i angst eller depresjon som må adresseres direkte.

Fremover: Akseptere prosessen og finne ditt slag

Det viktigste å huske er at skrivesperre ikke er permanent. Den føles permanent når du er inne i den, men det er ikke. Og når du kommer ut av den, vil du være en bedre forfatter enn du var før, fordi du har lært noe om deg selv og om hvor dine grenser ligger.

For norske forfattere, eller alle forfattere for den saks skyld, er det viktig å bygge et nettverk av mennesker som forstår prosessen — andre forfattere, lesere som gir feedback, mentorer, skrivegrupper. Du trenger ikke å gjøre det alene, og du bør ikke. Og hvis skrivesperren blir til depresjon eller angst, søk profesjonell hjelp. Det er ikke svakhet, det er visdom. Du fortjener å skrive, og du fortjener å være lykkelig mens du gjør det.

"Skrivesperre er ikke tegn på at du ikke er god nok. Det er tegn på at du bryr deg nok — og det er hvor alle gode forfattere starter."