Slik lærer unge seg skuespillerteknikk — en praktisk guide for foreldre

Når barnet ditt sier «jeg vil bli skuespiller»

Du sitter hjemme, og barnet ditt sier at hen vil bli skuespiller. Hva gjør du? Du kan enten smile og være supportiv, eller du kan faktisk hjelpe. Her er en praktisk guide for foreldre som ønsker å støtte unge med interesse for teater og film.

Først: Skuespill er både en kunstform og et håndverk. Det kan læres. Det er ikke noe du er født med — eller rettere sagt, du er født med menneskers naturlige evne til å leke og fremstille, og skuespillerteknikk er bare en raffinering av det.

Start med det grunnleggende — tre teknikker alle burde kunne

En ung skuespiller bør lære tre ting fra dag en: Først, emosjonell sannhet — det betyr å føle noe på den måten karakteren ville følt det. Ikke late — faktisk VÆRE karakteren. For det andre, fysisk bevissthet — hvordan kroppen beveger seg, stanger, hvor hendene hviler. For det tredje, stemmebruk — tonalitet, volum, pauser. Disse tre elementene sammen gjør en sceneopptreden.

"Skuespilling handler ikke om å lure publikum. Det handler om å dele sannhet på scenen — om å la mennesker se en del av menneskeligheten din gjennom karakteren du spiller"

Metodene som læres rundt omkring

I dag finnes det mange ulike teknikker for skuespill. Method Acting (hvor du blir karakteren helt) er populær i Hollywood. Stanislavskij-metoden (hvor du bruker dine egne erfaringer som utgangspunkt) er klassisk. Meisner-teknikken (hvor du fokuserer på øyeblikket og reaktioner) er godt for film. En ung skuespiller burde eksperimentere med flere metoder og finne hva som fungerer for dem.

Du som forelder burde ikke bry deg for mye om hvilken metode som blir lært — det viktige er at barnet ditt øver, får tilbakemelding, og lærer fra erfaring.

Praktiske øvelser du kan gjøre hjemme

Her er tre enkle øvelser du kan gjøre med ungdommen din: En, «Emosjonell minne» — be dem tenke på en situasjon der de følte en bestemt emosjon (frykt, glede, skam) og så uttrykke det gjennom et ansiktsuttrykk eller bevegelse. To, «Karaktertekst» — la dem lese en tekst som to ulike mennesker (en gammel person, en barn, en sint person) — det lærer dem variasjoner i stemme og tempo. Tre, «Scenelek» — la dem spille ut samme scene med ulike karakterintensiteter — først aggressivt, så saktmodig, så komisk. Det lærer fleksibilitet.

Hvor kan ungdommen din lære skuespill i Norge?

Det finnes drama-kurs på de fleste videregående skoler. Det finnes teatergrupper og amatørscener i de fleste kommuner. Det finnes også private drama-skoler, og online-ressurser. Oslo Teaterskole og Statens teaterhøgskole er professionelle institusjoner hvis barnet ditt ønsker å gjøre det til karriere. Men start med det som finnes lokalt — en teatergruppe, et drama-kurs på skolen, en liten workshop.

Det viktige er at ungdommen prøver, møter andre interesserte unge, og får tilbakemelding fra erfarne lærere.

Støtt drømmen — men ikke presser

Hvis barnet ditt har lyst å prøve skuespill, oppfordrer du dem. Hjelp dem finne ressurser. Gå og se deres forestillinger. Men presser dem ikke til å bli «den neste Skarsgård». Mange som starter med teater og film blir ikke profesjonelle, og det er helt i orden — de lærer verdifulle ting om seg selv, om samarbeid, og om å uttrykke seg. Det er verdifull erfaring uansett hvor livet tar dem etter det.