Slik er det å seile med skøytene på iskaldt vann — norsk eventyr

En adrenalinkick på frossen vann

Det er sent på en frostkald januar-morgen, og jeg befinner meg på Oslofjorden sammen med Per Aasen, som er en av Norges mest dedikerte skøyteseil-entusiaster. Foran oss ligger kilometers med glatt is, og vinden blåser fra øst. Per setter opp sitt miniatyr-seil på sine spesialbygde isbåt-skøyter, og plutselig glir han bort over isen med en hastighet som helt klart overgår det jeg forventet.

Skøyteseiling er en underjordisk sport som kombinerer den gamle tradisjonen av skøyteåkning med moderne seilkunstens prinsipper. Det er ikke bredt kjent, men blant vintereventyrer og ekstrem-sportere bygger det seg langsomt opp en dedikert og påpasselig community.

Men hva driver folk til å kastes ut på glatt is med bare et seil og noen skøyter? Hvordan er det egentlig å seile på skøyter? Og hva trenger man for å komme i gang? Det skal jeg finne svar på.

Tett møte med naturens kraftige elementer

Per forklarer at skøyteseilingen krever totalt fokus. En feil med seiloppstillinger, eller et moment av ukonsentrasjon, kan resultere i kraftige fall på hard is. Selv erfarne deltakere bærer beskyttelsesuttstyr — hjelm, handskeskinne, og fylte jakker.

"Det første du må lære," sier Per mens han justerer sitt seil, "er å respektere både isen og vinden. Du kan ikke dominere naturkraften — du må danse med den." Og det er akkurat det han gjør når vinden strekker ut — han glir barfot på skøytene med kontroll som får mitt hjerte til å hamre.

Hastigheten er noe jeg ikke var forberedt på. Per oppnår fort 40–50 kilometer i timen på en god dag. For første gang forstår jeg hvorfor denne sporten tiltrekker ekstrem-entusiaster fra hele verden. Det er en blanding av mestring, fart, og det primitive elementet av bare is og vind.

Tall og trender

Skøyteseilingen er en nisjesport, men den vokser. I Norge finnes det omtrent 150–200 dedikerte utøvere som utøver sporten regelmessig. De beste resultatene oppnås naturligvis når isen er fast og vinden pålitelig — typisk januar til februar. De internasjonale konkurranzene samler deltakere fra Sverige, Danmark, Nederland, og Tyskland.

Det primitive møter det moderne

Per Aasen har drevet med skøyteseilingen i tolv år. Han har investert betydelige ressurser i å designe sine egne seil og skøyter, og han arbeider aktivt for å få mer oppmerksomhet for sporten.

"Skøyteseilingen gir meg noe som jeg ikke kan få fra noen annen sport. Det er råt, det er virkelig, og det krever både fysisk styrke og mental klarhet. Og så er det jo også bare fantastisk å glide over en frossen innsjø under full seil."

Utstyr og forberedelse

For å komme i gang med skøyteseilingen trenger man spesialisert utstyr. Standard skøyter fungerer ikke — du trenger hardmetall-skøyter med særlig glatte underlag, og seilene er lightweight og spesialdesignet. De fleste seilene veier mellom 2–5 kilogram, så teknikk er mer viktig enn kraft.

Sikkerhetsutstyr er ikke forhandlingsbart. Hjelm, hansker, padder på albuer og knær, og en godt isolert jakke som tåler både vind og eventuelle fall i kaldt vann. Per anbefaler også at nybegynnere starter med en instruktør som kan lære teknikk og sikkerhet.

Kostnaden for å starte er ikke ubetydelig — en ordentlig setup koster 5000–15000 kroner, pluss instruks. Men blant utøverne regnes dette som et rimelig investering for å få adgang til en helt unik sport og community.

En voksende ekstrem-sport

Skøyteseilingen står ved et skille. Flere unge mennesker er blitt interessert, og det finnes nå dedikerte klubber i både Norge, Sverige, og Nederland. Instagram og YouTube har gjort det mulig for entusiaster å dele videoer og inspirere andre.

Imidlertid er klimaendringer en bekymring. Mindre is på fjordene, og kortere sesonger, gjør at vintersportene må tilpasse seg. Noen av de mer dedikerte utøverne reiser nå til Sør-Sverige eller Danmark for å finne bedre isforhold.

For fremtiden ser Per optimistisk. "Jeg tror flere vil oppdage denne sporten," sier han. "Det handler om å finne sitt eget eventyr, og skøyteseilingen tilbyr akkurat det — en sjanse til å kjenne naturkraften, mållinjen, og underet av å bare eksistere i det øyeblikket der vind møter is."