Slik er det å gå på slakkline for første gang

Det så enkelt ut på videoen

Jeg så videoen hvor noen løp på slakkline over en kløft — og jeg trodde: 'Det kan jo ikke være så vanskelig.' Så møtte jeg virkeligheten.

Instruktøren min spannet opp en 7 meter lang slakkline, bare 30 centimeter over bakken. Jeg tenkte det var latterlig lavt — hva var det verste som kunne skje? Jeg kunne jo bare falle ned til bakken.

Første gang jeg satte foten på linjen, ble jeg krystalklart klar over at dette handler ikke om høyde. Det handler om at linjen beveger seg under deg — konstant.

Hver minste bevegelse, hver pust, hver kalkulering av hvor neste fot skal settes — alt får linjen til å dingle. Og kroppen min reagerte før hjernen min kunne fatte: 'DETTE ER FARLIG! FALL AV!'

Jeg sto ikke mer enn 2 sekunder før jeg sprang av i panikk.

Tall og trender

Slakkline er en av de raske voksende ekstremsportene i Norge. Her er statistikken:

Økten etter økten — sakte progresjon

I timen som fulgte, gjorde jeg kanskje 30 forsøk. De første var bare: 'sett den ene foten på linjen, fall av, gjenta.' Jeg sto ikke mer enn ett sekund. Men så skjedde noe. Rundt forsøk 15 fikk jeg to sekunder. Rundt forsøk 25 fikk jeg fem sekunder — og en gang helt til tre meter før jeg mistet balansen. Det var som en seier i meg. Instruktøren sa meg at det var helt normalt. Kroppen lærte sakte, men lærte. Trikket er å holde øynene fokusert på et punkt langt bort — ikke på linjen eller bakken. Når jeg gjorde det, kjente jeg hvordan kroppen begynne å finne sitt senter av tyngde. Etter 90 minutter klarte jeg å gå hele veien — 7 meter — uten å falle av. Det tok meg bare 3 timer fra aldri å ha gjort det før. Jeg var komplett utmattet, men helt høy på adrenalin.

"Slakkline lærer deg å lytte til kroppen din på en helt ny måte"

Jeg snakket med Anders om hvorfor dette var så vanskelig — og samtidig så tiltalende for så mange.

"Slakkline er ikke som løping eller styrketrening, hvor du kan 'mase' deg gjennom. Her handler det om finesse, bevissthet og samarbeid med gravity. Når du endelig får det til, lærer du noe om balanse — både fysisk og mental — som du tar med deg hele livet."

Frykten og tilliten — Det mentale spillet

Det interessante ved slakkline er at det mentale aspektet er like viktig som det fysiske. Kroppen din kan ha evnene, men hvis hodet ditt ikke tillater, vil du ikke komme langt. Jeg merket det ekstra da Anders spurte om jeg ville prøve på 60 centimeter høyde. Plutselig var det en 'ordentlig' falle-konsekvens, og frykten kom tilbake fullt ut. Men jeg merket også at jo mer jeg trenet, jo mer tillitt fikk jeg til kroppen min. Ikke til at jeg ikke ville falle — vi alle faller — men at jeg klarte å håndtere det. Etter 5 økter klarte jeg 15 meter på normal høyde, og jeg hadde begynt å forstå hvordan jeg kunne justere balanseringen halvveis på linjen. Det var som å lære et helt nytt språk med kroppen. For mange som driver ekstremspor, tror jeg at dette — læringen og tillitsbygingen — er det som holder dem gjørende.

Fra park til kløfter — noe for meg?

Etter denne introduksjonen vet jeg at slakkline ikke er noe jeg vil gjøre på en kløft 100 meter over bakken. Men det er blitt en favorittaktivitet når jeg har tid.

Det finest ved slakkline er at det passer for alle — uansett om du vil sjekke ut baselines i parken eller utforske highlining. Hver nivå har sitt publikum.

For meg handler det om den stillingen meditasjonen. I en verden hvor hodet mitt ofte spinner med annen ting, tvinges jeg til å fokusere 100 prosent når jeg er på linjen. Alt annet forsvinner.

Hvis du tenker på å prøve slakkline, mitt råd er: start lavt, start kort, og finn en erfaren instruktør. De første 3 timer vil være frustrerende. Men etter det — når det 'klikker' — forstår du hvorfor folk blir så besatt med denne skjønne, skumle kunsten.