Slaveri i Norge: En glemt historie

Norges skyggefull fortid

I amerikanske lærebøker er slaveriet konsekvent løftet fram som et svart kapittel i nasjonal historie. Men færre verden over er klar over at skandinaviske land — inkludert Norge — også hadde omfattende slaverihandel og profiterte fra enslaved menneskenes arbeid.

Fra omkring 1600-tallet til tidlig 1800-tallet, deltok norske kjøpmenn, reder og politikere aktivt i handel med enslaved afrikanere. Kull, troebark og andre råvarer som enslaved mennesker plukket eller hentet fraktes tilbake til Norge og Europa, hvor de genererte enorme fortjenester.

Tall og trender

Norges involvering i slaveriet

Handelen som ga rikdom

Det såkalte 'triangel-handelssystemet' fungerte slik: norske skip seilt til Afrika, lastet enslaved mennesker, seilt til Karibia eller Amerika, solgte dem, så lastet råvarer som sukker, kaffe og tobakk. Disse råvarene fraktes tilbake til Skandinavia, hvor de solgt videre. Profittene var enorme.

"Norsk handel med enslaved mennesker var ikke bare en marginal virksomhet — det var sentral for vår merkantile økonomi."

Velstående norske handelsmenn

Bergen, Stavanger og Kristiania (Oslo) var sentrer for slaveriehandelen. Handelshuset 'Pederesen og Co' og andre kjente familier bygget formuer på handel med enslaved mennesker og slaveprodukterte varer. Mange av de rikeste norske familiene på 1700-tallet hadde direkte eller indirekte forbindelser til slaverieøkonomien.

Disse familiene og deres arv — deriblant hus, institusjoner og stiftelser — er fortsatt synlig i norske byer. Få nordmenn tenker på at mange av disse bygningene kommer fra menneskehandelens profitter.

Forbudet og etterhistorien

I 1803 forbudt Norge — som del av Danmark-Norge-unionen — formelt handel med enslaved mennesker. Men forbudet var ikke veldig strengt: handel fortsatte illegalt, og profit-motiver fortsatte. Det tok til omkring 1850-tallet før forbudet ble virkelig håndhevet.

"Nordmenn liker å se seg selv som progressive og hjelpsomt — men vi må konfrontere vår egen slavehistorie før vi kan ta det ansvaret."

Arven i dag

Mange norske institusjoner — universiteter, museum, kunstinstitusjoner — finansieres delvis gjennom donasjoner fra familier som tjente penger på slaveri. Debatten om 'bloodmoney' og hvordan vi håndterer denne arven har først nylig begynt i Norge, langt etter USA og Storbritannia.

Erkjennelse og utdanning om Norges rolle i slaveriet er viktig for å forstå både vår egen historie og de dypere strukturene som fortsatt påvirker global ulikhet i dag. Det er på høy tid at norske lærebøker gir denne historien det sentrale stedet den fortjener.