Plantageslveri vs industriell slaveri: Kryssende løp

To systemer, samme gru

Da europeisene kom til Amerika, trengte de arbeidskraft. Først forsøkte de å enslav de lokale befolkningene, men det viste seg ueffektivt. Da begynte de å hente folk fra Afrika.

Tre hundre år senere, da industrialiseringen satte inn, hadde verden en annen slaveriformtype: fabrikker fylt av mennesker som jobbet 16 timer daglig for bare mat og husly.

Begge systemene var basert på utnytting. Men mekanismene deres var helt forskjellige.

Tall og trender

Slaveriets omfang var massivt i begge perioder, men ville helt ulike former for organisering.

Plantageslveri: Jorden som fengsel

«Plantageslveri var en økonomi basert på råstoff - sukker, tobakk, kaffe. Du trengte enorme områder og enorm arbeidskraft,» forklarer historiker Per Andersen fra Oslo Universitet.

"«Plantageslveri var brutal, og det var absolutt. Eieren var gud, og slaven var eiendom.»"

Hvordan plantasjesystemet fungerte

En plantasjeworker tilhørte en eier som medlem av hans eiendom, ikke som en person. Han kunne selges, slås, og hans barn tilhørte også eieren fra fødselen.

Arbeidet var knusende - fra solopgang til solnedgang i tropisk varme, høsting eller behandling av avlinger. Mange døde av sykdom, utmattelse og straff.

Motstand ble møtt med grusom bestrafning. Familien kunne splittast når som helst. Slavenes egen kultur, språk og religion ble aktivt undertrykket.

Likevel opprettholt slavene sitt menneskeverd gjennom musikk, spiritualer og håp. Mange fant kraft i hemmeligheter som et enslaved community som kommunikasjonsmiddel.

Industriell slaveri: Fabrikkene som siste tilflukt

Da fabrikker blomstret i England og senere Europa, trengte de enorm billig arbeidskraft. De fant den i bondebefolkningen som strømmet til byene.

Disse folka var ikke juridisk slaver, men de var like avhengige. De jobbet 14-16 timer daglig for lønn som knapt dekket mat og liten hytte.

Barn så unge som 5 år arbeidedt i gruver og fabrikker. Hennes fingre var små og perfekte for arbeid med maskineri - inntil de ble knust.

Forskjellen fra plantageslveri var at du ikke var eierens eiendom - du var ubrukelig når du ble skadet. Men systemet var like umenneskelig.

Arvegodene i dag

Begge systemene etterlot seg dype sår i verdenssamfunnet. Plantageslveriet skapte rasiale hierarkier som fortsatt påvirker samfunnet, spesielt i Amerika.

Industriell slaveri - eller 'slavearbeid' som det noen ganger kalles - fortsetter fremdeles. I dag arbeider millioner av mennesker under forhold som ikke er så ulike de fra 1800-tallet, spesielt i utviklingsland.

Forståelsen av disse to systemene er avgjørende for å forstå hvordan verden ble som den er i dag, og hvor vi må være på vakt for at slike systemer ikke skal vokse fram igjen.

Historie gjentar seg ikke, men dårlige ideer gjør det. Å kjenne fortiden er å være vaksinert mot framtiden.