Slaveri i vest og øst: Hva er forskjellen?

Slaveri som globalt fenomen

Slaveri eksisterte i over 3000 år på flere kontinenter – i Afrika, Asia, Amerika og Europa. Men de historiske systemene var ikke alle like. Når vi i dag snakker om slaveri, tenker de fleste på den transatlantiske slavetransporten, der around 12 millioner mennesker fra Afrika ble fraktet til Amerika mellom 1500 og 1800-tallet. Men lange før europeerne kom til Afrika, hadde østlige og arabiske handelsmenn etablert omfattende slavesystemer i Afrika og Asia. Selv om alle former for slaveri var grusom, skilte de seg fra hverandre på måter som fortsatt påvirker verden i dag.

Vestlig slaveri: Det transatlantiske systemet

Det vestlige (transatlantiske) slavesystemet som blomstret fra 1500-tallet og fram til 1800-tallet var basert på ett helt spesifikt prinsipp: slaver var arvelig eiendom, kjøpt for livet, og deres barn ble født som slaver. Slaveri var rasifisert – det var afrikanske mennesker som ble slavet fordi de ble klassifisert som «uzivilisert» og «underlegne». Slaveparti som ble importert til plantasjene i Amerika var knyttet til massiv økonomisk verdi – hver slave representerte enorm kapital. Systemet avhang av ekstrem vold, separasjon av familier, og ideologisk dehumanisering gjennom pseudovitenskap og religion. Omkring 12,5 millioner mennesker ble forcert over Atlanteren; omkring 2 millioner døde under transporten.

Tall og trender

Historikere estimerer at omkring 12,5 millioner mennesker ble forcert over Atlanteren som slaver mellom 1501 og 1866, og omkring 1,8–2 millioner døde under passasjen. I USA var omkring 4 millioner mennesker enslaved da borgerkrigen startet i 1861. Det østlige slavesystemet – gjennom arabiske og østafrikanske handelsmenn – transporterte estimert 17 millioner mennesker over flere århundrer, men over en langt større tidsperiode (fra omkring 700 CE til 1900-tallet). Økonomiske analyser viser at det vestlige slavesystemet genererte estimert $2–3 trillioner i rikdom for europæiske og amerikanske handelsmenn og planter – en arv som påvirker økonomisk ulikhet i dag.

Historiker om to systemer

«Både vestlig og østlig slaveri var brutale, men vestlig slaveri skapte et helt nytt rasekonsept som fortsatt påvirker verden. Østlig slaveri var ofte basert på gjeld eller militær erobring, ikke rase,» sier Prof. David Eltis, historiker ved Emory University og specialist på slaveriihistorie.

"Vestlig slaveri skapte et helt nytt rasekonsept som fortsatt påvirker verden."

Østlig slaveri: Arabisk og indisk handel

Østlig slaveri – praktisert gjennom arabiske karavaner, indiske handelsmenn, og østafrikanske fyrster – hadde andre karakteristikker. Slavene kom fra mange kilder: erobrede fiender, gjeldslaver (mennesker som måtte selges for å betale gjeld), og stjålet mennesker. Mange østlige slavesystemer tillot manumisjon (frigjøring) – en slave kunne noen ganger oppnå frihet gjennom tjeneste eller kjøp. Slaveri var ikke nødvendigvis «arvelig» på samme måte som i det vestlige systemet. Slavene ble integrert i husstander, militærakadeier og handelshus, noen ganger i relativt privilegerte posisjoner. Men det var fremdeles slaveri – tvungen arbeid, mangel på rettigheter, og mennesker behandlet som eiendom.

Etterlatt som fortsetter i dag

Det vestlige slavesystemet etterlot seg en helt spesiell arv: rasifiering. Ideen om at mennesker kan klassifiseres i «raser» basert på hudfarge, og at noen «raser» er naturlig overlegen eller underlegne, ble etablert som vitenskapelig rettferdighet for slaveri. Selv om slaveriet ble avskaffet, vedvarte rasekonseptet, og påvirket alt fra segregasjonslover til present-day økonomisk og sosial ulikhet. Østlig slaveri etterlot færre slike «vitenskapeliggjorte» rasekonsepter, men La fremdeles samfunn preget av økonomisk og sosial stratifikasjon. I dag er begge systemers etterlatt synlige: i fattigdom, helsekløfter, og økonomisk ulikhet langs både rasiale og geografiske linjer i både Afrika, Amerika og Asia. Forståelsen av disse forskjellene er kritisk for å forstå moderne ulikhet.