Slik er det å bygge en motorvei

Da jeg besøkte byggeplassen — det var kaos og system

Jeg møtte opp på byggeplassen en tidlig morgen, og det første jeg merket var lyden. Gravemaskiner som grunner, lastebiler som kjører, arbeidere som roper til hverandre — og midt i alt dette kaos, en helt uvanlig grad av organisering. Byggeplassen for E6-utvidelsen nord for Oslo er som et mini-samfunn: Rundt 300 arbeidere fra flere land jobber sammen dag og natt for å flytte både jord og stein.

Prosjektlederen, Knut Hansen, viser meg rundt. Han har gjort dette i 20 år, og han forteller at selv små motorveistrekk på bare få kilometer tar år å fullføre. Først kommer kartleggingen, så planleggingen, så anklagene fra lokale som ikke vil ha den motorveien, og til slutt — endelig — kommer gravemaskinen.

Før gravemaskinen kommer — år med planlegging

Før en eneste myr grave opp eller stein sprenges, må det gjøres utredninger som det er lett å glemme. Miljøkonsulenter kartlegger området for sjeldne dyr og planter. Geoteknikere boring borehull for å undersøke undergrunnen. Arkeologer søker etter sporene av de som levde her før oss. Alt dette må på plass før prosjektet kan starte.

Samtidig pågår kostnadsvurderinger, anbudsrunder og kontraktforhandlinger. En større motorveisatsing kan koste flere milliarder kroner, og det finnes streng regelbok for hvordan offentlige penger skal brukes. Dette tar tid — mye tid.

Så kommer høringene. Det er et demokratisk krav at folk som bor langs veien skal få si sin mening. Noen stiller spørsmål om nødvendigheten, andre om støy og luftkvalitet, noen igjen ser mulighetene. Det er her prosjektet møter virkeligheten — og denne møtet kan være heftig.

Så begynner det virkelige arbeidet

Når kontraktene endelig er signert og byggelaget står på plass, starter det som Knut kaller «den tøffe jobben». Gravemaskiner og bulldosere fjerner topplaget for å nå ned til undergrunnen som veien skal hvile på. Det er tungt arbeid som gjøres i alle værtyper — regn, snø og sol.

Deretter kommer sprengstoffet. For en større motorvei må man ofte sprenges gjennom berg. Dette krever sprengstoffer-sertifisert personell, og rundt disse timene er områdene stengt for trafikkanter. Jeg sto på en byggeplass da en sprengning skulle skje, og selv hun var forberedt, var jeg ikke klar for lyden og vibrasjonen.

Så fyller man på nye lag: en stabiliserings-lag, så ballast, så asfalt. Hver lag må være perfekt før neste lag kommer. Det er her kvalitetskontrollen blir viktig — for lite komprimering, og veien blir dårlig. For lite riktig steinmateriale, og det blir ujevnt.

Tall fra norske motorveiprosjekter

Slik ser det ut når vi bygger motorveier i Norge — i tall.

Menneskene som bygger vår framtid

Jeg snakket med flere av arbeiderne på byggeplassen — mennesker med helt ulike historier.

"Jeg jobber på motorveiprosjekter rundt omkring i Norge. Det er vanskelig arbeid, og vær-betingelsene kan være brutale, men når jeg kjører på en vei jeg selv hjalp til å bygge, og jeg ser hvor sikker og bra den er, ja da er det verdt det."

Infrastruktur er ikke sett — det er gitt for gitt

Når vi kjører på motorveienes glatte asfalt og ikke tenker på hvor det kommer fra, glemmer vi lettest det som ligger under: årene med planlegging, kamper med lokalmiljøer, sprengte fjell, og hundrevis av arbeidere som jobber i all slags vær. Men den infrastrukturen — den motorveien — den skal vare i mange tiår.

Å bygge en motorvei i Norge er komplisert fordi vi har fjell, fjorder, varierende klima og sterke meninger om landskapet vårt. Det er både en utfordring og en grunn til å være stolt — vi bygger ikke på lett måte.

Neste gang du kjører på E6, E39 eller en annen motorvei, tenk på Knut som planlegger, på sprengstoffer-ekspertene, på gravemaskinkjørerne og på alt det arbeidet som ligger under dine dekk.