Tog & jernbanePublisert: 14. mars 20256 min lesing

Slik er det å kjøre trikk gjennom Oslos gater i dag

En dag med Oslos moderne sporvognsjåfører

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Trikk ruller gjennom Oslos gater på Majorstuen

Trikk ruller gjennom Oslos gater på Majorstuen

Fra hestetrukne vogner til moderne eldrevne trikker. Vi fulgte Oslos trikkesjåfører gjennom en dag full av passasjerer og trafikk. Hvordan har trikken utviklet seg, og hva gjør det å kjøre sporvogn i dag unikt?

Annonse

En morgen på trikkedepoten

Klokken 05.30 starter dagen for Kjetil Hansen. Han er en av rundt 600 trikkesjåfører som hver dag navigerer Oslos gater, og i dag inviterer han oss med på sin rute langs Majorstuen og Frogner. Fra det mørke depoten til de første stråler av sollys som speiler seg i rutene på trikken, starter dagen som den alltid gjør: sjekk av kjøretøyet, samtale med kollegaer, og mentalisering på dagens passasjerer.

Trikken hans, en moderne LM32-modell fra 2018, rommer 265 personer når den er full. På en travelt formiddag kommer den nær denne grensen. Kjetil kjenner rutene som sin egen boklomme, men hver dag bringer nye utfordringer og nye mennesker som veves inn i storbytransportens daglige symfoni.

Fra hester til elektrisitet

Trikken har en særlig plass i norsk hjerte. Allerede på 1870-tallet rullet de første sportvognene gjennom Oslos gater, trukket av sterke hester. De var ikke bare transport – de var et tegn på modernitet og framskritt. Et århundre senere, på 1970-tallet, nærmest forsvant trikken fra Norges storbyer.

Men det skjedde noe bemerkelsesverdig: byer verden over innså at trikken ikke var en relikvie, men en løsning. Oslo tok initiativet og bygget opp igjen nettverket som i dag krysser hele byen. Hver linje forteller en historie om byens vekst. Elektriseringen av Oslo-trikken er både en klimasak og en kulturhistorie.

Ett minutt på sporet

09.15 – trikken står fullt lastet ved Slottsparken. En mor med to små barn forsøker å finne plass for en barneavogn som stikker ut i midtgangen. En eldre mann holder seg fast i stangen, øynene hengt på Aftenposten. En gruppe ungdommer skravler høyt. Kjetil observerer alt mens hans hender glider trygt over rattet.

«Jeg liker mennesker,» sier han mellom stoppene. «Hver dag møter jeg kanskje 1000 mennesker. Noen er irriterte, noen fornøyde, noen døves i sitt eget rom. Min jobb er å få dem trygt fra A til B, men også å være en del av deres daglige liv.» Det høres enkelt ut, men i virkeligheten er det en dans mellom sikkerhet, pålitelighet og menneskelig kontakt.

Annonse

Tall og trender

Oslos trikkenett er en success story for bærekraftig transport. De seneste år har antallet passasjerer økt markant, og flere unge mennesker velger trikk framfor bil til daglig.

Årlige passasjerer Oslo73 millioner
Gjennomsnittlig ventetid8 minutter
CO2-utslipp per passasjer0 gram
Trikkelinjenes lengde127 km

Smartere og grønnere hver dag

Moderne trikker er ikke bare kjøretøy – de er datamaskiner på skinner. GPS, sanntidsinformasjon og intelligente strømsystemer har gjort sporvognen til en av framtidenes mest effektive transportformer. Kjetil bruker et digitalt display som viser passasjertall, energiforbruk og værvarslinger.

«Vi ser nå trikker som snart kan kjøre helt autonomt,» forteller Kjetil. «Men jeg tror menneskelig tilstedeværelse vil alltid være viktig. Vi er ikke bare sjåfører – vi er sikkerhetsbiler, informasjonsgivere, og en del av menneskers daglige komfort.» Oslo har allerede testet automatisert kjøring på visse strekninger.

16.30 – Hjemover

Etter åtte timer og tolv og en halv runde har Kjetil Hansen parkert trikken tilbake på depoten. Rutinene gjenta seg morgendag, men hver dag er unik. Han krysser av sin arbeidsdag med samme nøyaktighet som han navigerte gjennom Oslo.

Trikken han nettopp forlot vil utføre rundt 250 turer til uken er over. Den vil transportere mennesker til jobb, skole, legekontorer og dates. Den vil være en liten del av millioner av menneskers liv. Og morgen tidlig, når klokken er 05.30 igjen, vil Kjetil vende tilbake og la en ny dag begynne på Oslo-trikken.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Slik er det å kjøre trikk gjennom Oslos gater i dag» om?

Fra hestetrukne vogner til moderne eldrevne trikker. Vi fulgte Oslos trikkesjåfører gjennom en dag full av passasjerer og trafikk. Hvordan har trikken utviklet seg, og hva gjør det å kjøre sporvogn i dag unikt?

Hva bør du vite om en morgen på trikkedepoten?

Klokken 05.30 starter dagen for Kjetil Hansen. Han er en av rundt 600 trikkesjåfører som hver dag navigerer Oslos gater, og i dag inviterer han oss med på sin rute langs Majorstuen og Frogner. Fra det mørke depoten til de første stråler av sollys som speiler seg i rutene på trikken, starter dagen som den alltid gjør: sjekk av kjøretøyet, samtale med kollegaer, og mentalisering på dagens passasjerer.

Hva bør du vite om fra hester til elektrisitet?

Trikken har en særlig plass i norsk hjerte. Allerede på 1870-tallet rullet de første sportvognene gjennom Oslos gater, trukket av sterke hester. De var ikke bare transport – de var et tegn på modernitet og framskritt. Et århundre senere, på 1970-tallet, nærmest forsvant trikken fra Norges storbyer.

Hva bør du vite om ett minutt på sporet?

09.15 – trikken står fullt lastet ved Slottsparken. En mor med to små barn forsøker å finne plass for en barneavogn som stikker ut i midtgangen. En eldre mann holder seg fast i stangen, øynene hengt på Aftenposten. En gruppe ungdommer skravler høyt. Kjetil observerer alt mens hans hender glider trygt over rattet.

Hva bør du vite om tall og trender?

Oslos trikkenett er en success story for bærekraftig transport. De seneste år har antallet passasjerer økt markant, og flere unge mennesker velger trikk framfor bil til daglig.

Hva bør du vite om smartere og grønnere hver dag?

Moderne trikker er ikke bare kjøretøy – de er datamaskiner på skinner. GPS, sanntidsinformasjon og intelligente strømsystemer har gjort sporvognen til en av framtidenes mest effektive transportformer. Kjetil bruker et digitalt display som viser passasjertall, energiforbruk og værvarslinger.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker tog & jernbane. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.