Slik er det å være klovn – fra tap til latter
Hverdagen bak munnepen og hvite hansker

Klovner bruker fysisk komikk og slapstick for å få folk til å le.
Personlig reportasje om livet som profesjonell klovn. Fra trening og opptreden til håndtering av når humor ikke treffer – og hvordan man bygger en karriere på å gjøre folk lykkelige.
Bak de røde nesen og krakelert sminken
Ronny Clown sitter i et litet garderoberom og bruker 20 minutter på å male ansiktet sitt. Først hvitmaling, så de karakteristiske sorte og røde strimlene rundt øynene og munnen. Den røde nesen settes på sist – det er nesa som gjør at han slutter å være Ronny og blir klownen Bobo. 'Når nesa går på, bytter jeg personlighet,' sier han og flirer. 'Jeg blir en helt annen person.' Han har vært profesjonell klovn i 25 år, og hver opptreden er både meditasjon og jobb. Det er ikke bare lek – det er arbeid.
Åreri på jaren for å perfeksjonere fallet
Klovnehåndverket krever teknisk trening som sporten. Ronny har trent akrobatikk, jonglering, og mimedans siden han var ung. Han kan falle på alle mulige måter uten å skade seg – baklengs, med en purring, eller helt ut av det blå. Hver bevegelse må være stor nok til at folk i bakerste rad kan se det, men realistisk nok til at det ikke ser arrangert ut. 'Et fall må se ut som at jeg virkelig gjorde det av uaktsomhet,' forklarer han. 'Det er kunsten å se ut som om du ikke har kontroll, mens du egentlig har full kontroll.' Treningen hans inkluderer både fysisk kondisjon og timing – å vite akkurat når på musikken skal fallet skje.
Når latteren uteblir – og hvordan man håndterer det
Ikke alle publikummer ler like lenge eller like høyt. Noen er stumme, andre applauderer men flirer ikke. 'Det hardeste er å opprettholde karakteren når publikum ikke svarer,' innrømmer Ronny. 'Du har planlagt et helt nummer, og folk bare sitter og glor.' Da må klovnen improvisere, forandre tempoen, eller gå for et helt annet nummer. Det handler om å lese rommet og tilpasse seg. Han forteller om en gang han opptrådde for en gruppe personer med tristhet eller depresjon – da var det ikke plass for klassisk slapstick. I stedet gjorde han stillere, varmere humor. 'Jeg lærte at klovn ikke handler om å tvinge folk til å le, men om å skape et rom hvor latter er mulig.'
Tall og trender
Hvordan går det med humorkunsten i dag?
Livet som scenekunstner
Vi spurte Ronny om det private livet som klovn.
"Folk forventer at jeg er morsom til alle tider. Men jeg er som alle andre – jeg har dager hvor jeg ikke er på topp, hvor jeg er irritabel eller trist. Det er frigjørende at når jeg tar på nesa, kan jeg late som. Nesa gir meg frihet."
En karriere bygd på latter
For Ronny handler klovneriet om å skape øyeblikk hvor mennesker glemmer bekymringer og bare ler. Det er ikke lønnsomt som mange andre yrker, men det er meningsfullt. Han har opptredd på barnebursdager, sirkus, teaterscener, og for pasienter på sykehus. Hver gang er det samme: nesa går på, og verden blir litt lysere. Kanskje er det ikke overraskende at klovner trener så hardt teknisk – det frigjør dem til å være til stede for publikum, uten å måtte tenke på balansen eller tidsingen. Når du mestrer håndverket, kan du fokusere helt på å gjøre folk glad.
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Slik er det å være klovn – fra tap til latter» om?
Personlig reportasje om livet som profesjonell klovn. Fra trening og opptreden til håndtering av når humor ikke treffer – og hvordan man bygger en karriere på å gjøre folk lykkelige.
Hva bør du vite om bak de røde nesen og krakelert sminken?
Ronny Clown sitter i et litet garderoberom og bruker 20 minutter på å male ansiktet sitt. Først hvitmaling, så de karakteristiske sorte og røde strimlene rundt øynene og munnen. Den røde nesen settes på sist – det er nesa som gjør at han slutter å være Ronny og blir klownen Bobo. 'Når nesa går på, bytter jeg personlighet,' sier han og flirer. 'Jeg blir en helt annen person.' Han har vært profesjonell klovn i 25 år, og hver opptreden er både meditasjon og jobb. Det er ikke bare lek – det er arbeid.
Hva bør du vite om åreri på jaren for å perfeksjonere fallet?
Klovnehåndverket krever teknisk trening som sporten. Ronny har trent akrobatikk, jonglering, og mimedans siden han var ung. Han kan falle på alle mulige måter uten å skade seg – baklengs, med en purring, eller helt ut av det blå. Hver bevegelse må være stor nok til at folk i bakerste rad kan se det, men realistisk nok til at det ikke ser arrangert ut. 'Et fall må se ut som at jeg virkelig gjorde det av uaktsomhet,' forklarer han. 'Det er kunsten å se ut som om du ikke har kontroll, mens du egentlig har full kontroll.' Treningen hans inkluderer både fysisk kondisjon og timing – å vite akkurat når på musikken skal fallet skje.
Når latteren uteblir – og hvordan man håndterer det?
Ikke alle publikummer ler like lenge eller like høyt. Noen er stumme, andre applauderer men flirer ikke. 'Det hardeste er å opprettholde karakteren når publikum ikke svarer,' innrømmer Ronny. 'Du har planlagt et helt nummer, og folk bare sitter og glor.' Da må klovnen improvisere, forandre tempoen, eller gå for et helt annet nummer. Det handler om å lese rommet og tilpasse seg. Han forteller om en gang han opptrådde for en gruppe personer med tristhet eller depresjon – da var det ikke plass for klassisk slapstick. I stedet gjorde han stillere, varmere humor. 'Jeg lærte at klovn ikke handler om å tvinge folk til å le, men om å skape et rom hvor latter er mulig.'
Hva bør du vite om tall og trender?
Hvordan går det med humorkunsten i dag?
Hva bør du vite om livet som scenekunstner?
Vi spurte Ronny om det private livet som klovn.
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.





