Slik er det å arbeide med ordbok

En dag i livet til en ordboksredaktør

Klokken halv åtte på morgenen ankommer Ingrid Olsen sitt kontor på Ordbokinstitutt i Oslo. Hun åpner datamaskinen sin og starter dagen — ved å gå gjennom e-poster fra korrespondenter og lesere som har spørsmål om ordenes betydning og bruk.

Ingrid er en av Norges fremste ordboksredaktører, og hun arbeider med det som kanskje virker urealistisk for mange — hun gjør arbeid for å bevare og dokumentere det norske språk. Hennes passion for ord driver henne hver dag.

Det daglige arbeidet

Ordboksredaksjonen er ikke som redaksjoner på aviser. Her finnes ingen «deadline» i tradisjonell forstand — arbeidet med å dokumentere språk er en evig prosess. Hver dag jobber Ingrid og hennes kollegaer med å oppdatere den elektroniske utgaven av Bokmålsordboken, som inneholder over 185.000 ord.

Hennes dag starter ofte med å gjennomgå ny bruk av ordet som skal dekkes. Hvis ordet «digital» skal oppdateres, må hun sjekke kilder fra 2024 — aviser, bøker, nettsteder — for å finne nye betydninger. Så skriver hun nye definisjoner og eksempler. Det er delikat arbeid som krever både språklig kompetanse og tid.

Utfordringene ved å fange språket

En av de større utfordringene er at språk er levende og endrer seg hele tiden. Nye ord oppstår (som «influencer» og «hashtag»), og gamle ord får nye betydninger (som «tweet»). Ordboksredaktøren må være både konservativ til å respektere tradisjon og progressiv til å ta imot endringer.

En annen utfordring er å finne kilder. For enkle ord som «hund» finnes det uendelig mange kilder. Men for mer spesialiserte ord — som fagord innen medisin eller teknologi — kan det være vanskelig å finne gode kilder. Redaktøren må dermed være både kilder-spesialist og språk-ekspert samtidig.

Hvilke ord fortjener plass?

En komplisert spørsmål som Ingrid og hennes kollegaer må ta stilling til daglig er: hvilke ord skal inn i ordboken? Norsk språk har omkring 3-5 millioner ord dersom man teller alle fagord og dialektal varianter. Men Bokmålsordboken inneholder bare 185.000.

Det finnes kriterier. Et ord må oppfylle visse betingelser — det må forekomme i skriftlig kilder, det må ha en stabil betydning over tid, og det må være brukt av flere enn en person. Men selv med disse kriteriene, må Ingrid og hennes team ta vanskelige valg om hva som skal inn.

Grunnen til at folk gjør dette

«Hvorfor velger noen å arbeide med ordbok?» Dette spørsmål får Ingrid ofte. Svaret er enkelt: kjærlighet til språk. For mange ordboksredaktører er det en drivkraft å vite at deres arbeid vil hjelpe kommende generasjoner med å forstå sitt eget språk bedre.

Det finnes også en romantisk ide om det arbeidet — ideen om å være språkets vokter. I en tid hvor teknologi og globalisering påvirker språket raskt, oppfatter mange ordboksredaktører sitt arbeid som viktig og nødvendig. De jobber for å sikre at norsk språk blir bevart for ettertiden.

Fremtiden for ordboksarbeid

Framtiden for ordbok er digital. Papirordböker er nesten borte, erstattet av elektroniske versjoner som oppdateres i sanntid. Det betyr at ordboksredaktørens arbeid blir både enklere og mer komplisert — enklere fordi oppdateringer er raske, mer komplisert fordi språket endrer seg raskere enn noen gang.

AI og maskinlæring kommer også til å spille en rolle. Noen ordbokinstitusjoner eksperimenterer med å la algoritmer hjelpe til med å finne nye ord. Men Ingrid er klar — mennesket kommer aldri helt til å bli erstattet. Det kreves menneskelig dømmekraft for å virkelig fange språkets sjel.

Tall og trender

Norsk språk er i konstant endring, og ordboksarbeidet reflekterer disse endringene.

Fra en som vet

Språk er ikke noe som finnes — det er noe som skjer.

"Ordboksarbeid er som å være en arkitekt av språk. Vi dokumenterer ikke bare hva som skjer, men vi påvirker også hvordan språket utvikler seg. Det er en stor ansvar."