Slik er det å bo i et smarthjem

Møt familien som gjør alt smart

Familien Jensen består av foreldre Siri og Jan, samt barna Emma (13) og Lars (10). For fire år siden installerte de sin første smarte dørklokke, og suksessen snøballet bare rollet. I dag har de IoT-kontroll på alt fra belysning og varme til kjøleskapet og hundekameraet.

Vi besøkte familien en helt vanlig mandag morgen for å se hvordan smarthjem-teknologien påvirker deres daglige rutiner. Oppvåkningen starter ikke med vipper av gardiner eller klassisk vekkerklokke – den starter med at stuen gradvis blir lys mens Spotifys morgenvåkningsliste spilles av høyttalerne.

Teknologien som skulle spare tid og gjøre livet lettere viste seg å faktisk gjøre det. Men det finnes også utfordringer som ikke helt løses av algoritmer og applikasjoner.

En smart morgen med IoT

Klokken 6:45 starter Siris smarthjem-rutine. Først blir overlysen gradvis tent med varm farge, mens alarmen på mobilen setter i gang en lett musikk. Kaffemaskinen – forbundet via WiFi – starter automatisk og har fersk kaffe klar når hun kommer ned.

Temperaturen i stuen har allerede økt til komfortable 21 grader fordi termostaten vet basert på værdata at det er en kald morgen. Barna blir vekket av lette lamper i kjølestuen – ingen skrikende alarmer som før.

Emma sjekker raskt hvilke klær hun skal ha på mobilen sin gjennom en app som viser værvarsel og kalenderen hennes. Det er en mindre endring, men det kuttes faktisk fem minutter av morgenrushet hver dag.

Når familien er på jobb og skole

Når hele familien forlater huset klokken 8:15, skjer det automatisk. Lysene slukkes, temperaturen senkes til 18 grader, og sikkerhetskameraene aktiveres. Jan kan sjekke live-feed fra sitt kjøkenkamera mens han sitter på kontoret – ikke for paranoia, men for å se at alt er bra.

En dag ser han at hundekameraet registrerer at det er noe i gangen. Appen tillater ham å snakke direkte – det viser seg bare å være postmannen med pakken. Problemet er løst uten å måtte avbryte arbeidsdagen.

Om sommeren har SmartTermostaten kutt strømforbruket betydelig ved å ikke varme opp tomme rom. IoT-systemet vet basert på mobil-tracking når de er nærmeste hjemme og starter oppvarmingen så huset er behagelig når de ankommer.

Tall og trender

Smarthusteknologi vokser raskt i Norge. Flere og flere mennesker installerer IoT-enheter, og gjennomsnittlig husholdning har nå mellom 8 og 12 smart-enheter. De mest populære løsningene er smarte termostater, belysning og sikkerhetskameraer, men også kjøkkenteknologi blir stadig vanligere.

Utfordringer og lærdommer

Det er ikke bare roser og radiografi. Emma bruker mer tid på mobilen fordi hun sjekker hjemmeelektronikken sin. Siri bekymrer seg noen ganger for hvor mye data som samles inn av smarthusenhetene. Og når internetten går ned – noe som skjedde i to timer en dag – fungerer ingen av systemene, selv ikke håndtaket på garasjedøren.

"Smarthjem har gjort livet mer komfortabelt, men jeg ønsker jeg hadde bedre oversikt over privatlivet mitt. Vi må være bevisst på hva vi deler."

Hva blir neste steg for familien

Familien Jensen planlegger å installere solceller og en batterilagerløsning som integreres med SmartHjem-systemet sitt. De vurderer også å bytte til helt selvdrevne varmepumper som kommuniserer med været og forbruksmønstrene deres.

Jan mener at teknologien bare blir bedre og rimeligere. Han ser for seg at om fem år vil de fleste norske hjem ha en eller annen form for IoT-integrasjon, og at systemene blir mer intuitiv.

For både Siri og Jan handler det mindre om teknologi for teknologiens skyld, og mer om å bruke den til å gjøre livet litt lettere og hjemmet litt grønnere.