Slik er det å bo i skandinavisk funksjonalistisk design

Funkis er ikke bare et stilbegrep — det er en livsholdning

Ola Iversen er ikke den type som bare snakker om design. Han bor det, andekter det og pusler med det hver dag. Fra sin leilighet i en funkispalasset fra 1938 på Ferner-Jacobsens vei i Oslo, har han gjort det til sitt livsprosjekt å forstå og bevare funkismanifesteaet. «Funkis handler ikke bare om estetikk,» sier han over en kopp kaffe i sitt minimalistisk organiserte kjøkken. «Det handler om demokratisering av design — ideen om at skjønnhet og funksjonalitet skal være tilgjengelig for alle, ikke bare de rike.»

Dette bygget, tegnet av Arnstein Arneberg, er et klassisk eksempel på hvordan skandinavisk modernisme skulle forme hverdagslivet. Hver løsning, fra beboelsesarealet til vinduplasseringen, var gjennomtankt. Idag lever Iversen på samme måte — og det er både befriende og utfordrende.

Romplan fra en annen tid — fordeler og hindringer

En typisk 1930-talls funkisleilighet var radikal for sin tid: åpne plansløsninger, små rom, høyt drivstoff-design. Idag kan dette virke trangt. Olas leilighet på 75 kvadratmeter rommet opprinnelig hans stue, kjøkken og soverom — et helt hjem. «Jeg orker ikke å ha massivt møbler eller gjøremål,» forklarer han. «Det strider mot åndsmåten som ble lagt ned i arkitekturen fra oppstart.»

Likevel er oppgraderinger nødvendige. Modernt strøm-, vannlednings- og ventilasjonsbehovet passer ikke inn i designet fra 1938. Iversen har måttet dele seg selv stidig når han oppgraderer — å bevare autentisiteten mens han gjør rommet levedyktig for 2020-tallet.

Materialer og håndverkstradisjon

Det som slår deg når du trer inn i Olas hjem, er kvaliteten på materialene. Eiketreplater, metallbeslag i messing, og vinduene — langt mer robuste enn dagens fabrikkelager-løsninger. «Arkitektene på den tiden trodde at huset skulle vare i 100 år,» sier han. «Det var ikke designet for ettårig bruk og så kastes bort.»

Han har brakt inn håndverkstradisjonen igjen. Istedenfor å kjøpe maskinprodusert møbler, samarbeidet han med en lokal trelastet om å gjenopprette den originale innredningen på kjøkkenet. Det tok seks måneder og kostet mer enn et helt moderne kjøkkensett, men resultatet resonerer med funkis-filosofien: varig, vakker og praktisk.

Tall og trender

Interessen for funkis-arkitektur har økt markant de siste 10 årene, særlig blant unge huseiere og designentusiaster.

En dag i funkist-hverdagen

Morgen begynner med lys gjennom de store østvendte vinduene — noe som var bevisst designet for å få folk opp og klar for arbeidsdagen. Ola jobber fra hjemmekontoret sitt, og møbleringen er minimal: ett skrivebord, en stolen, og arkiver i veggen. Det var slik det skulle være. «Jeg har aldri forstått folk som har hundrevis av ting rundt seg,» sier han. «Det er visuell støy.»

Ettermiddagen fylles av vedlikeholdsmateriene — et uendelig puslespill å holde huset i drift. En lekkende vannledning her, et vindu som skal repares der. Men istedenfor å oppleve det som byrde, ser han det som del av møtet sitt med arkitekturen. «Hver reparasjon er en mulighet til å forstå bedre hvordan dette ble bygget.»

Funkis som motkraft i et hyperkonsum-samfunn

I en tid preget av IKEA-kultur, betalingsplaner for møbler og det evige grepet etter det neste tingen, tilbyr funkis-filosofien noe dyptgripende annerledes. Det handler ikke om retronostalgien — det handler om å forstå at design var ment til å løse menneskeproblemer, ikke skape dem.

For Ola Iversen er det å bo i funkis ikke romantikk. Det er konsekvens. Når det endelig regner inn gjennom veggen, eller varmelekkasjen blir uutholdelig, må han velge mellom å kompromisse arkitektonisk integritet eller å leve med ubehag. Han velger sjelden det første. «Dette huset lærte meg at jeg ikke trenger mye for å være lykkelig,» avslutter han. «Det er en leksjon som blir stadig mer verdifull jo flere år som går.»

"Funkis handler ikke om å leve slik de gjorde på 1930-tallet. Det handler om å forstå at design skulle løse menneskeproblemer — og å se om det er møttet.."