Slik er det å bygge fremtidens strømnett

En dag i kraftnettet

Ingrid Johansen sitter på sitt kontor på Statnett sitt hovedkvarter på Lilehammer og stirrer på en gigantisk skjerm som viser hele Norges elektrisitetsnett i sanntid. Rødt betyr overbelasting, grønt betyr alt er OK, og gult betyr at hennes og kollegaenes arbeid på dagen må være presist og fokusert.

«Hver dag håndterer vi tusenvis av datasignaler fra kraftstasjoner, vindmøller, og solceller rundt om i Norge. Vi må sikre at strømmen som produseres, møter strømmen som brukes — eksakt. I dag er det ekstra utfordrende fordi vindmøllen på Smøla produserer mer enn normalt, og det er kaldt på Østlandet, så folk bruker ekstra strøm til oppvarming,» sier Ingrid mens hun justerer noen parametere.

Dette er ikke et kjedeligt administrativt jobb. Dette er kjernen av hvordan Norge skal løse sin energikrise og møte klimamålene sine.

Tall og trender

98 prosent av Norges strøm kommer fra fornybar energi — primært vannkraft, men stadig mer fra vindkraft og solkraft. Det er fantastisk for klimaet, men det skaper helt nye utfordringer for strømnettene. Vind og sol er uforutsigbare. En vindmølle kan gå fra full kapasitet til stillstand på fem minutter. Norges kraftnett er i gjennomsnitt 45 år gammelt — og trenger en massiv oppgradering. Kostnaden for å oppgradere strømnettene slik at de kan håndtere all fornybar energi fram til 2035 er anslått til 150 milliarder kroner.

Hva sier infrastruktur-lederne?

«Det folk ikke skjønner er at et kraftnett ikke er enkelt. Det er ikke som et vannrør hvor du bare sender vann fra punkt A til punkt B. Elektrisitet må leveres og forbrukes eksakt på samme tid. Når du legger til fornybar energi som varierer hele tiden, blir det en konstant balanseakt,» sier Ingrid Johansen, elektroingeniør og nettdriftssjef på Statnett.

"«Elektrisitet må leveres og forbrukes eksakt på samme tid. Når du legger til fornybar energi som varierer, blir det en konstant balanseakt.»"

Hvordan håndterer man variasjon?

En måte å håndtere variasjon på er lagring — batterier som tar opp strøm når det produseres mye, og gir fra seg strøm når det produseres lite. En annen måte er fleksibel forbruk — elektroniske kjøretøyer som lader når strømmen er billig og rikelig, og ikke lader når den er dyr og mangelvare.

En tredje måte — og kanskje viktigsten for Norge — er å ha forbindelser til utlandet. Norge kan eksportere strøm når vi produserer mye, og importere når vi produserer lite. Men det er både politisk og teknologisk komplisert, og ikke alltid populært å eksportere norsk kraft.

Byggelappen av fremtiden

Rundt om i Norge pågår det massive byggeplasser. Nye høyspenningslinjer blir lagt. Gamle transformatorstasjonener blir oppgradert. Undergrunnskabeller blir gravd ned i byene. Dette arbeidet er støyende, kostnadskrevende, og nødvendig.

«Folk klager når ledningene kommer gjennom deres område. Men de samme folkene vil at alle deres elektroniske greier skal virke, at hyttan skal være varm, og at elbilen skal lade. Du kan ikke få begge deler — du må velge. Og vi velger å investere i infrastruktur slik at vi kan elektrifisere landet uten at strømprisene blir umulige,» sier Ingrid.

Hva venter fremtiden?

I 2030 er målet at 50 prosent av Norges energiforbruk skal være elektrisert — det betyr flere elbiler, mer varmepumper, og mindre gass. Det gir enorm press på strømnettene. Vi trenger smartere nett som kan balansere forbruk og produksjon i sanntid, og vi trenger massiv investering i lagring og fleksibilitet.

Ingrid sin rolle blir viktigere, ikke mindre, etter som årene går. Hun og kollegaene hennes jobber med de grunnleggende systemene som gjør det mulig for Norge å møte sine klimamål. Det er ikke glamorøst arbeid, men det er uunnværlig. Og for de som elsker teknologi, infrastruktur og å løse store problemer, er det arbeid som gir mening.