Slik er det å ha en e-sportgamer i familien

Det starter med en passion

Magnus var 14 når han skjønte at han var virkelig god i Counter-Strike. Hans foreldre, Karin og Tom, så ikke problemet — bare gleden sonen hans hadde.

I dag, tre år senere, trener Magnus 25-30 timer i uken. Han spiller på ett av Norges beste juniorlag, hans team har reist til turneringer i Sverige og Tyskland, og han har hentet inn millioner i sponsoravtaler.

«Vi hadde ingen anelse om hva e-sport var da han startet,» sier Karin, hans mor. «Vi trodde det var bare gaming. Nå forstår vi at det er like seriøst som fotball eller håndball for ungdommene som gjør det.»

Dagene er lange og strukturerte

Magnus står opp klokka 06:30. Han er på skolen fra 08:00 til 14:30. Deretter gjør han lekser, spiser og varmer seg opp i 30 minutter. Fra cirka 15:30 til 22:00 trener han i sitt team-setup — disse timer er delt mellom individuell øving, teampraksis og turnering.

«Det er like krevende som å være fotballspiller,» sier Tom, hans far. «Magnus gjør styrketreninger, han spiser sunt, han har søvnrutiner. Det er ikke så annerledes enn andre idretter bare fordi det skjer foran en skjerm.»

Finans er også en realitet. Utstyr — gaming-PC, monitor med høy refresh rate, headset, keyboard — koster 5 000-8 000 kroner. Reiser til turneringer faller på flere tusen. Det blir delvis dekket gjennom sponsorater og prisspenger fra turneringer, men familiene må investere på forhånd.

Tall og trender

E-sport blir stadig mer populært blant norske ungdommer, og flere etablerer e-sport-lag, trenerprogrammer og akademier.

Balanse med skolen og hverdagen

Det største bekymring for foreldre er balanse. Hvis ungdommen er for fokusert på gaming, faller skolen av. Karin og Tom satte klare regler: Magnus må ha karakter minimum 4 i alle fag, og hvis det blir dårligere, kuttes gamingen tilbake.

«Vi hadde møter med lærerne hans,» sier Karin. «Men når de opplevde at Magnus var fokusert og atleten sin var seriøs, ble det lettere. Lærerne forstår at noen ungdommer har passion for e-sport, akkurat som andre har det for fotball.»

Andre familier bruker annen tilnærming. Noen setter tidsbegrensning, andre fokuserer på resultater i skolen. Det handler om å finne balanse som fungerer for familien og ungdommen.

"Det er ikke så annerledes fra fotball"

Vi snakket også med Eva, mor til Sofie som spiller på ett kvinnelig e-sport-lag i Norge.

"E-sport er ikke så annerledes fra fotball eller musikk — det er organisert, det kreves dedikasjon, og for de gode finnes det muligheter for sponsorer og inntekt."

Framtiden for e-sport i Norge

Magnus drømmer om å bli proff e-sport-spiller. Det er ikke urealistisk — Norge har sendt flere til internasjonale lag, og prisepenger på høyt nivå kan være titusener av kroner per turnering.

«Vi støtter det,» sier Karin. «Men vi er også realistiske. Vi insisterer på at han tar utdanning som backup. E-sport kan ende hvis han blir skadet eller hvis interessen forsvinner.» Det er et gjennomtenkt foreldreskap.

For foreldre som har barn interessert i e-sport: det er ikke så annerledes fra andre idretter. Det krever investering, dedikasjon og balanse. Men for de ungdommene som elsker det, er det en passion som kan bli livsarbeid.