Slik er det å leve med hjertesykdom — Annes historie

Møt Anne

Anne er 48 år, gift, mor til tre barn og har jobbet som lærer i 20 år. Hun var alltid aktiv — løpte 3–4 ganger i uken, drev frivillig arbeid på helgene, og var det fysisk sterkeste mennesket i sitt sosiale nettverk. Hun var en av de personene som aldri var syk, som alltid fikk ting gjort, som var der for alle rundt seg.

Inntil dagen i 2022 da det ble annerledes. Hun var ute og løp en helt normal tur, da plutselig følte hun en merkelig stramhet i brystet. Det var ikke smerte slik hun hadde forstått det, men en følelse av at hjerte mitt ikke jobbet riktig. Hun satte farten ned, ble usikker, og valgte å gå hjem.

Sjokket og diagnosen

Anne dro til fastlegen sin dagen etter. To timer og flere undersøkelser senere, var hun henvist til kardiolog. To dager senere fulgte diagnosen: dilataert kardiomyopati, en hjertesykdom der hjertemuskelen blir svakere og større. Hennes hjertepumper bare 25 prosent av det normalt skulle. «Jeg husker ikke så mye av det legen sa første gang. Jeg var i sjokk. Alt jeg tenkte på var Kommer jeg til å dø? Hva med barna mine? Og så hele tiden den underlige følelsen av at mitt eget hjerte hadde forrådt meg,» forteller hun.

Sammen med kardiologen og hjertepleieren hennes, begynte Anne en intensiv medisinsk behandling. Blodtrykksmedisin, diuretika som skulle redusere væske, og senere en ICD-enhet — en implantat som overvåker hjerterytmen og kan gi støt ved farlige arytmier. Hun ble erklært uføretrygdet og måtte si fra på jobben.

Tall og trender

Hjertesykdom er fortsatt Norges største dødelig sykdom, til tross for betydelige forbedringer i diagnostikk og behandling. Omkring 220 000 nordmenn lever med diagnosen, og omkring 5 800 dør av hjertesykdom årlig. Blant kvinner under 50 år er dilataert kardiomyopati relativt sjelden, men når den oppstår, krever den alvorlig oppfølging. Heldigvis har behandlingen blitt stadig bedre, og flere overlever lengre.

Livet etter diagnosen

Det første året var det tøffeste. Anne måtte si fra på jobben, og hun brukte mesteparten av energien sin på oppfølgingssamtaler, sykestuekonsultasjoner og å lære seg å lytte til sin egen kropp. «Jeg måtte skrive ned hver dag: hvor trøtt var jeg, noen ujevn hjerterytme, noen edemer i beina? Det var både slitsomt og nødvendig,» sier hun.

Etter to år på medisinsk behandling, forbedredes Annes tilstand betydelig. Hjertefunksjonen steg til 40 prosent av normal, og hun kunne gradvis gjenoppta aktiviteter. I dag jobber hun halvtid som lærer, og hun løper igjen — men på hennes egne betingelser. «Jeg accepterer nå at jeg ikke er like sterk som før. Men jeg er sterkere enn jeg trodde jeg var. Og jeg er levende, jeg er her, og det betyr alt.»

Leve godt med kronisk hjertesykdom

«Psykiske faktorer spiller en stor rolle for pasienter med kronisk hjertesykdom,» forklarer dr. Mats Holmström, hjertespesialist ved Oslo Universitetssykehus. «Depresjon og angst er vanlige, men også helt forståelig. Det er viktig at pasientene får psykologisk støtte parallelt med medisinsk behandling, ikke enten-eller. En kropp som ikke fungerer som det skal, påvirker sinnet sterkt.»

"Psykiske faktorer spiller en stor rolle. Depresjon og angst er vanlige, men helt forståelig — og behandlingsbar."

Håp og råd til andre

Anne er nå ambassadør for Norsk Hjertesykdomforening. Hun holder foredrag for nydiagnostiserte pasienter og deres familier, og hun er åpen om sine erfaringer. «Min råd til andre som har fått denne diagnosen er: ta det alvorlig, men ikke gi opp. Livet endrer seg, ja, men det blir ikke nødvendigvis dårligere — bare annerledes. Du lærer hva som virkelig betyr noe,» sier Anne.

Og for familiene hennes råd er enkelt: «Vær der. Lytt. Og husk at vi pasienter ikke er heroer — vi gjør bare det vi må gjøre for å overleve og leve så godt vi kan. Det viktigste er kjærlighet og tålmodighet.»