Slik er det å studere i utlandet
En norsk student fortalte oss alt om livet på utenlandsk universitet

Internasjonalt studium åpner dører verden over
Tusenvis av nordmenn velger å studere i utlandet hvert år. Vi snakket med en norsk student som deler sine erfaringer fra universitetet i Amsterdam.
En drøm mange drømmer
Å pakke kofferten, fly til et nytt land, og starte på et nytt universitet – det høres både spennende og skummelt ut. For tusenvis av nordmenn hvert år blir det virkelighet. Noen velger å studere i USA eller Storbritannia, andre søker mot Nederland, Tyskland eller Spania.
Vi satt ned med Maria Andersen, en 24 år gammel norsk student som studerte business på Universiteit van Amsterdam i fire år. Hun deler sine erfaringer fra alt: praktisk housing, kultursjokk, hvordan det fungerer på skolen, og det beste og verste med å bo langt hjemmefra.
Tall og trender
Nordmenn er blant verdens flittigste internasjonale studenter, spesielt i Europa og USA.
Fra en student som gjennomlevde det
Vi fikk Maria til å dele sine tankder rett fra hjertet.
"De første ukene var tøffere enn jeg forventet. Jeg var ensom, hjemmesyk, og forsto ikke lancesproken helt. Men etter en måned hadde jeg venner, jobben var kjempemorsom, og jeg innså at jeg hadde gjort det beste valget mitt. De fire årene i Amsterdam forandret livet mitt helt."
Bolig, penger og praktiske ting
Det mest stressende første spørsmål: hvor skal du bo? I Amsterdam var boligmarkedet vildt konkurransekraften – Maria og hundretusener andre internasjonale studenter jakter på samme leiligheter. Hun endte opp med å dele en 60 kvadratmeter leilighet med tre andre studenter for 700 euro per måned – høyt på norske mål, men normalt i Amsterdam.
Kostnadene var høyere enn hun forventet. Tuition var gratis i Nederland (for EU-borgere), men levekostnader var høye. Mat kostet mer, sosialisering med venner på barer kostet mer, og reiser hjem til Norge kostet mye. Men hun hadde arbeidsløv og jobbet som servitør på kvelder, noe som dekket omkostningene.
På universitetet
Maria var overrasket over hvor uformelt og diskusjonsbasert undervisningen var i Nederland sammenlignet med Norge. Lærerne ble kalt på fornavn. Gjennomsnittlig klassesize var 50-200 personer. Mye av læringen var selvstudier – du leste bøker og artikler, og møttes i små seminar-grupper for å diskutere.
Hun opplevde at internasjonale studenter var veldig populære. Universitetet var omtrent 50% internasjonale studenter, så alle var nye på steder. Det gjorde det lett å bli kjent og danne internasjonale vennskap. Mange av vennene hennes var fra andre land enn Norge, og de reiste rundt til hverandre sine hjemland etter at studiene var ferdige.
Skulle hun gjort det igjen?
Absolutt, sier Maria. Selv om det var utfordrende økonomisk, emosjonelt og akademisk, var det den beste perioden i hennes liv. Hun lærte seg selv å leve selvstendig, fikk venner fra hele verden, lærte mye om kultur og samfunn, og hadde opplevelser hun aldri ville gitt fra seg.
Hennes råd til andre nordmenn som vurderer det samme: søk bredt, velg et land som interesserer deg virkelig, lag et budsjett som inkluderer både studier og sosialt liv, og vær psykisk forberedt på at det første halvåret kan være tøft. Men etter det? Du vil finne både deg selv og verden på nytt.
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Slik er det å studere i utlandet» om?
Tusenvis av nordmenn velger å studere i utlandet hvert år. Vi snakket med en norsk student som deler sine erfaringer fra universitetet i Amsterdam.
Hva bør du vite om en drøm mange drømmer?
Å pakke kofferten, fly til et nytt land, og starte på et nytt universitet – det høres både spennende og skummelt ut. For tusenvis av nordmenn hvert år blir det virkelighet. Noen velger å studere i USA eller Storbritannia, andre søker mot Nederland, Tyskland eller Spania.
Hva bør du vite om tall og trender?
Nordmenn er blant verdens flittigste internasjonale studenter, spesielt i Europa og USA.
Hva bør du vite om fra en student som gjennomlevde det?
Vi fikk Maria til å dele sine tankder rett fra hjertet.
Hva bør du vite om bolig, penger og praktiske ting?
Det mest stressende første spørsmål: hvor skal du bo? I Amsterdam var boligmarkedet vildt konkurransekraften – Maria og hundretusener andre internasjonale studenter jakter på samme leiligheter. Hun endte opp med å dele en 60 kvadratmeter leilighet med tre andre studenter for 700 euro per måned – høyt på norske mål, men normalt i Amsterdam.
Hva bør du vite om på universitetet?
Maria var overrasket over hvor uformelt og diskusjonsbasert undervisningen var i Nederland sammenlignet med Norge. Lærerne ble kalt på fornavn. Gjennomsnittlig klassesize var 50-200 personer. Mye av læringen var selvstudier – du leste bøker og artikler, og møttes i små seminar-grupper for å diskutere.
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.





