Slik er det å være fagforeningsleder

Åtte timer som fagforeningsleder

Kl 08:00 ankommer Tom Anderssen sitt kontor i Akershus. Han er hovedtillitsvalgt for en større bedrift med 300 ansatte. I dag venter utsendelse av nye rutiner for hjemmekontor – og han er skeptisk til mange av punktene.

Tom har hatt denne jobben i 7 år. Han jobber fortsatt 80 prosent som maskinist, og de resterende 20 prosentene går til fagforeningsarbeid. Lønn og betingelser er grunnen til at han ble tillitsvalgt.

"Når jeg så hvor urettvise lønnene var for noen av guttene, kunne jeg ikke se det uten å si noe," sier han når vi setter oss på hans kontor, som ligger rett ved produksjonshallen.

Tall og trender

Det finnes omkring 50 000 tillitsvalde i Norge. De fleste kombinerer ordinær jobb med fagforeningsarbeid. Likevel bruker de tusen timer årlig på å organisere medlemmene og forhandle.

En konflikt utvikler seg

Kl 09:30 sitter Tom i møte med ledelsen. Systemet for hjemmekontor som foreslås, vil gi ledelsen rett til å kalle inn ansatte med kort varsel. Tom og hans kollegaer mener dette undergraver fleksibiliteten som var hele poenget med hjemmekontor.

"Dette er en forhandling. Vi diskuterer, vi presenterer våre argumenter, og håper ledelsen hører oss. Noen ganger blir vi enige, noen ganger må vi se hvordan det går over tid."

Møte med medlemmene

Kl 12:00 spiser Tom lunsj med tre arbeidere fra produksjonshallen. En av dem, Morten, har et problem – hans arbeidsgiver gir ham færre timer enn avtalt. "Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre," sier han.

Tom forklarer rettighetene hans og tilbyr å snakke med ledelsen. Dette er mye av hans jobb: små, daglige kamper for den enkelte arbeider. Det handler ikke alltid om store lønnsforhandlinger – det handler om mennesker som trenger hjelp.

"Mange vet ikke hva de har rett til," sier Tom. "Min jobb er å sørge for at de kjenner til rettighetene sine og at de blir respektert."

Forberedelse til årets tariffforhandlinger

Ettermiddag: Tom er tilbake på kontoret for å forberede talen sin på årsmøtet. Tariffforhandlingene starter om fire måneder, og han må presentere medlemmenes krav til ledelsen.

Han gjennomgår undersøkelser blant medlemmene. Hva er viktigst for dem? Lønn, vern, jobbsikkerhet eller noe helt tredje? Tom tar det ansvaret alvorlig – han representerer 300 mennesker.

"Jeg skal ikke bestemme hva vi skal forhandle om," sier han. "Det skal medlemmene bestemme. Min jobb er å presentere deres ønsker på en måte som ledelsen forstår og tar seriøst."

Hvorfor gjør han det?

Kl 17:00 pakker Tom sammen alt til dagen. Han kjører hjem til familien. Kjedelig, riktignok – men nødvendig arbeid.

"Hvis alle bare fokuserer på sin egen jobb, blir det ikke noen som passer på kollektivet," forklarer Tom. "Jeg gjør det fordi jeg tror på rettferdighet, og fordi jeg kan gjøre en forskjell her og nå."

Han er ikke spesielt politisk. Han er ikke radikal. Han er bare en arbeidende mann som føler ansvar for kollegaline sine – og som tror at arbeidstakere fortjener å bli hørt og respektert.