Slik er det å være forsker ved norsk universitet
Vi møter tre forskere med ulike fagfelt og perspektiver

Norske forskere jobber med både grunnforskning og praktiske anvendelser
Hva er det som driver en forsker? Vi møter tre personer som jobber med grunnforskning og anvendt forskning ved norske universitet.
Forskernes verden
Klokken 08:00 sitter Maria i sitt kontor på Universitet i Oslo og drikker kaffe mens hun leser gjennom kollegas nye forskningstall. Hun er biolog som studerer genekspresjon i fruktfluer — et klassisk eksempel på grunnforskning. Ingen betaler for denne jobben fordi den har øyeblikkelig praktisk nytte; de betaler fordi det er spennende og viktig å forstå livet.
En time senere sitter Torsten ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og møter industri-partnerne som skal hjelpe ham å gjøre sin forskning om batteriteknologi om til en faktisk produkt. Hans prosjekt er anvendt forskning — målet er klart: en bedre, billigere og mer bærekraftig batteri innen fem år.
En typisk dag på laboratoriet
Marias dag består av møter, e-poster, dataanalyse og tid i laboratoriet. Hun veileder tre doktorgradsstudenter, skriver søknader om forskningsmidler, og jobber med sitt eget prosjekt. Det er sjelden stille eller forutsigbart — forsking handler om å møte utfordringer som du ikke visste fantes.
Torsten bruker mye tid på møter med industriparter, men også på å snakke med sitt team i laboratoriet. Han må både være forsker og administrator, både vitenskap-mann og bedriftsfolk. Det er frustrerende noen ganger, men også givende når det fungerer.
Tall og trender
Norsk forskning er betydelig — vi bruker omkring 60 milliarder kroner årlig på forskning og utvikling. Universiteter driver både grunnforskning som ikke har umiddelbar praktisk nytte, og anvendt forskning som skal løse konkrete problemer. Balansen mellom disse to er viktig for hele samfunnet.
Konkurranse om midler
Både Maria og Torsten bruker mye tid på å søke om forskningsmidler. For hvert prosjekt som finansieres, er det ti som blir avslått. Maria sier at hun bruker omtrent 30% av sin tid på å skrive søknader, noe som er både motiverende og demoraliserende.
Presset om å publisere mange artikler er også stort — karrierer bygges på antall publikasjoner, og det kan føre til at forskere fokuserer på å få artikler ut raskt i stedet for å gjøre en virkelig grundig jobb. Dette er en debatt som går i hele fagmiljøet.
Veien videre
For Maria ser fremtiden ut som å fortsette med grunnforskningen, kanskje med noen studentene hun veileder som skal ta over en dag. For Torsten handler det om å få batteriet sitt ut i markedet — det er både stressende og spennende.
Begge sier at det beste med å være forsker er å kunne stille spørsmål og få betalt for å finne svarene. Det verste er byrokratiet, konkurransen og usikkerheten rundt finansiering.
Ord fra forskerene
"Forskning handler om nysgjerrighet og utholdighet. Du møter nederlag og avslag hele tiden, men når det endelig lykkes — når du finner ut noe som ingen vet før — det er magisk."
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Slik er det å være forsker ved norsk universitet» om?
Hva er det som driver en forsker? Vi møter tre personer som jobber med grunnforskning og anvendt forskning ved norske universitet.
Hva bør du vite om forskernes verden?
Klokken 08:00 sitter Maria i sitt kontor på Universitet i Oslo og drikker kaffe mens hun leser gjennom kollegas nye forskningstall. Hun er biolog som studerer genekspresjon i fruktfluer — et klassisk eksempel på grunnforskning. Ingen betaler for denne jobben fordi den har øyeblikkelig praktisk nytte; de betaler fordi det er spennende og viktig å forstå livet.
Hva bør du vite om en typisk dag på laboratoriet?
Marias dag består av møter, e-poster, dataanalyse og tid i laboratoriet. Hun veileder tre doktorgradsstudenter, skriver søknader om forskningsmidler, og jobber med sitt eget prosjekt. Det er sjelden stille eller forutsigbart — forsking handler om å møte utfordringer som du ikke visste fantes.
Hva bør du vite om tall og trender?
Norsk forskning er betydelig — vi bruker omkring 60 milliarder kroner årlig på forskning og utvikling. Universiteter driver både grunnforskning som ikke har umiddelbar praktisk nytte, og anvendt forskning som skal løse konkrete problemer. Balansen mellom disse to er viktig for hele samfunnet.
Hva bør du vite om konkurranse om midler?
Både Maria og Torsten bruker mye tid på å søke om forskningsmidler. For hvert prosjekt som finansieres, er det ti som blir avslått. Maria sier at hun bruker omtrent 30% av sin tid på å skrive søknader, noe som er både motiverende og demoraliserende.
Hva bør du vite om veien videre?
For Maria ser fremtiden ut som å fortsette med grunnforskningen, kanskje med noen studentene hun veileder som skal ta over en dag. For Torsten handler det om å få batteriet sitt ut i markedet — det er både stressende og spennende.
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.





