Vitenskap & oppdagelserPublisert: 18. april 20256 min lesing

Slik er det å være kjemiker — reisen gjennom periodesystemet

Møt en norsk kjemiker som arbeider med stoffenes mysterier

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Kemilab er både kunst og vitenskap — presisjon møter kreativitet.

Kemilab er både kunst og vitenskap — presisjon møter kreativitet.

En personlig fortelling fra en norsk kjemiker som arbeider daglig med stoffene i periodesystemet. Fra studiene til dagens forsking, oppdagelser og entusiasme for kjemi som fag og livsstil.

Annonse

Fra undring til kjemiker

Anette Lundqvist satt på kjemiklasen sin på Foss videregående i 2004 da alt skjedde. En liten eksplosjon i et beger — egentlig bare en kemisk reaksjon som fungerte som den skulle — gjorde at noe inne i henne veltet.

'Det er som magi,' husker hun å tenke. 'Men det er ikke magi — det er regler. Alt følger reglene.' Og fra det øyeblikket var hun solgt. I dag, 20 år senere, er Anette kjemiker ved Universitetet i Oslo, med PhD fra 2015, og hun arbeider med kristallstruktur og katalyse.

For Anette er periodesystemet ikke bare et bord med atomer — det er et universum av muligheter. Hver element har sitt eget temperament, sin egen kjemi, sin egen måte å oppføre seg på.

'Jeg elsker det,' sier hun. 'Jeg jobber med samme element hver dag — og jeg oppdager fortsatt nye ting. Det er som å ha en meget komplisert venn som du aldri helt lærer å kjenne.'

Tall og trender

Kjemikarriere er stabil og etterspurt, men færre unge velger kjemi.

Søkere til kjemi-programmerSynkende trend
Kjemiker-lønn (gjennomsnitt)~700 000 NOK
Etterspørsel fra industriHøy
Antall kvinnelige kjemikere~45 prosent

Fra undring til utdanning

Anette fullførte sin bachelorgrad i kjemi i 2007 — samme år som finanskrisen startet. Hun var redd for framtiden, men besluttet å fortsette videre. 'Kjemi hadde alltid etterspørsel,' sier hun. 'Det er ikke som bank — du trenger kjemikere uansett hvordan økonomien går.'

Mastergraden tok to år. I løpet av det studiet begynte hun å spesialisere seg. Ikke alt i kjemi interesserte henne like mye. Organisk kjemi var OK, men katalytisk kjemi — hvordan man kan få kjemiske reaksjoner til å gå raskere og mer effektivt — var hennes passion.

'Katalyse handler om å være en mellommann,' forklarer Anette. 'Du er ikke reaksjonen, du faciliterer den. Du gjør at ting som ellers skulle ta timer, skjer på minutter. Det er som å være en dirigent for atomer.'

PhD-en var tre år med fulltidsforsking. Hun hadde lange dager i laboratoriet, skrev artikler, og presenterte på konferanser. Men det var også veldig givende. 'Du er i forkanten av det du holder på med. Du vet ting som ikke engang er i lærebøkene ennå,' sier hun.

Annonse

En dag i livet som kjemiker

En typisk dag for Anette starter med kaffe og e-post. Hun sjekker resultater fra eksperimenter som har kjørt over natten — en moderne kjemiker er mye teknolog, ikke bare labkittel.

Deretter går hun ned i laboratoriet. Der har hun en gruppe på fem personer som hun veileder. I dag arbeider de med en ny katalysator som skal brukes til å konvertere CO₂ til noe nyttig. Det er klimavennlig og potensielt verdifullt.

'Det er som å løse puslespill,' sier hun mens hun viser resultater fra et røntgendiffraksjonsfoto som avslører atomstrukturen i kristaller. 'Du ser mønsteret, og du må finne ut: hva betyr det? Hvorfor arrangerer atomene seg slik?'

Hun bruker dagen på møter, veileding, og en del skriving. Som seniorforsker skriver hun søknader om finansiering, mentorerer unge forskere, og jobber med fagfellevurderinger av andres arbeid. Mindre tid i laboratoriet, men mer ansvar for retningen.

Entusiasme for det små

Hva driver Anette? Hun svarer uten å måtte tenke: 'Det er det å forstå. At et grunnstoff oppfører seg slik det gjør fordi dets elektronkonfigurasjons er ordnet slik det er. Alt har en grunn. Alt er logikk.'

Hun viser en modell av en kobolt-kompleks — en liten molekyl der ett koboltatom er omgitt av andre atomer. 'Dette ser enkelt ut,' sier hun, 'men det er ikke enkelt. Det er kunstig. I naturen oppstår dette ikke sånn. Vi designet det, basert på kjemiens regler. Og nå bruker vi det til å katalysere reaksjoner som ellers ikke ville skje. Det er som å skape noe helt nytt — og basert på naturens egne regler.'

Hun ser på det hun arbeider med med nesten en kunstner-lidenskap. For henne er kjemi både vitenskap og kreativitet — du må forstå reglene fullt ut for å kunne bryte dem på nye måter.

'Og det vanskeligste?' Hun tenker et øyeblikk. 'Å akseptere at jeg noen ganger tar feil. Du designer et eksperiment, du er sikker på resultatet — og så får du noe helt annet. Det er frustrerende. Men det er også hvor læringen skjer.'

En kjemi-framtid

Anette er optimist. Hun tror kjemi blir viktigere, ikke mindre viktig. 'Alle industriens store utfordringer — klima, plastikk-forurensning, energi, medisin — løses med kjemi. Du trenger bedre katalysatorer, bedre materialer, bedre stoffers egenskaper.'

'Min generasjon av kjemikere vil bygge framtiden,' sier hun. 'Ikke IT-folk, ikke mekanikkere — kjemikere. Vi bestemmer hvordan ting blir laget, hva de er laget av, og hvordan de oppføres.'

Hun oppfordrer unge til å prøve kjemi, selv om det høres vanskelig ut. 'Kjemi er enklere enn folk tror,' sier hun. 'Når du først skjønner at det hele handler om elektronene — hvor de er, hva de gjør — åpner det seg et helt univers. En dag sitter du med et element på hånden og du forstår: jeg vet nøyaktig hvorfor dette stoffet er som det er. Det er en fantastisk følelse.'

Periodesystemet, for Anette, er ikke noe som skal kunnes utenat. Det er et verktøy, en guide, et manifesto. Hver element har et navn, en plass, og en rolle. Og hennes rolle er å lære systemet å gjøre nye ting.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Slik er det å være kjemiker — reisen gjennom periodesystemet» om?

En personlig fortelling fra en norsk kjemiker som arbeider daglig med stoffene i periodesystemet. Fra studiene til dagens forsking, oppdagelser og entusiasme for kjemi som fag og livsstil.

Hva bør du vite om fra undring til kjemiker?

Anette Lundqvist satt på kjemiklasen sin på Foss videregående i 2004 da alt skjedde. En liten eksplosjon i et beger — egentlig bare en kemisk reaksjon som fungerte som den skulle — gjorde at noe inne i henne veltet.

Hva bør du vite om tall og trender?

Kjemikarriere er stabil og etterspurt, men færre unge velger kjemi.

Hva bør du vite om fra undring til utdanning?

Anette fullførte sin bachelorgrad i kjemi i 2007 — samme år som finanskrisen startet. Hun var redd for framtiden, men besluttet å fortsette videre. 'Kjemi hadde alltid etterspørsel,' sier hun. 'Det er ikke som bank — du trenger kjemikere uansett hvordan økonomien går.'

Hva bør du vite om en dag i livet som kjemiker?

En typisk dag for Anette starter med kaffe og e-post. Hun sjekker resultater fra eksperimenter som har kjørt over natten — en moderne kjemiker er mye teknolog, ikke bare labkittel.

Hva bør du vite om entusiasme for det små?

Hva driver Anette? Hun svarer uten å måtte tenke: 'Det er det å forstå. At et grunnstoff oppfører seg slik det gjør fordi dets elektronkonfigurasjons er ordnet slik det er. Alt har en grunn. Alt er logikk.'

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker vitenskap & oppdagelser. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.