Slik er det å lage ordbok: Språkets hemmelighet
Møt ordbokredaktørene som verner om norsk språk dag for dag

Fysiske ordbøker stablet på hverandre viser hvordan språket er dokumentert gjennom tidene. I dag gjøres mye av arbeidet digitalt.
Hva kreves for å lage en ordbok? Vi møter redaktørene som jobber for Bokmålsordboka og hører om hvordan ord velges, undersøkes, og dokumenteres for framtiden.
Møtet med ordbokredaksjonen
En vanlig dag på ordbokredaksjonen ved Nasjonalbiblioteket handler om å samle ord fra kilder rundt om i Norge – aviser, bøker, nettsider, og muntlig språkbruk. Redaktørene søker gjennom tekstsamlinger for å finne hvordan ord brukes, hvordan de påvirkes, og når de først dukket opp i norsk. Hvert ord må dokumenteres med kilder før det kan tas inn i ordboken. Dette arbeidet er både detektivarbeid og konservatorisk arbeid – vi må både opppdage og verne språket.
Prosessen med å velge og definere ord
Når et nytt ord foreslås til Bokmålsordboka, må det gjennomgå grundig vurdering. Er det brukt bredt nok? Er det et lånord eller en helt ny oppfinnelse? Hvor brukes det først? Redaktørene gjør en stilhistorisk undersøkelse før de skriver definisjonen. Definisjonen må være presis nok til at leseren forrstår ordet, men kort nok til at den passer i en ordbok. Hvert ord får sin egen «biografi» – fra første bruk til hvordan det brukes i dag.
Tall og trender
Norsk språk vokser og endrer seg kontinuerlig, og ordboken må hele tiden tilpasse seg.
Ord som blir borte fra språket
Ikke alle ord blir værende i ordboken. Noen blir så sjeldne at de ikke lenger oppfyller kriteriets for inkludering. Når et ord ikke blir brukt på minst 30 år, og ikke finnes i litterære kilder, vurderer redaksjonen å fjerne det. Det er en sorgelig prosess på en måte – ord som «båtfrakk» eller gamle navneformer forsvinner gradvis fra språket. Men ordboken må gjenspeile språket slik det brukes, ikke slik det var.
Fra papir til digital ordbok
Dagens ordbokarbeid er langt mer digitalt enn før. Redaktørene bruker store tekstsamlinger som analyseres ved hjelp av algoritmer og kunstig intelligens for å finne mønstre i språkbruken. Bokmålsordboka er nå også digitalt tilgjengelig, og det betyr at den kan oppdateres hyppigere enn før. En digital ordbok kan også inneholde lydopptakelser, bilder, og lenker som en papirordbok aldri kunne. Men grunnarbeidet – det å forstå språket – gjøres fortsatt av mennesker.
Framtiden for ordboken og norsk språk
Den neste store oppdateringen av Bokmålsordboka kommer til å omfatte hundrevis av nye ord som har dukket opp i digital tid – ordet «emoji», «hashtag», «streamer» og mange andre vil få sin plass. Ordboken vil forsette å vokse og forandre seg så lenge språket gjør det. Arbeidet som redaktørene gjør i dag er vern av norsk språkarv for framtiden – de sikrer at våre ord blir dokumentert, forståelige, og tilgjengelige.
"Ordbok er ikke bare en liste over ord – det er et historisk dokument over hvordan mennesker tenker og kommuniserer."
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Slik er det å lage ordbok: Språkets hemmelighet» om?
Hva kreves for å lage en ordbok? Vi møter redaktørene som jobber for Bokmålsordboka og hører om hvordan ord velges, undersøkes, og dokumenteres for framtiden.
Hva bør du vite om møtet med ordbokredaksjonen?
En vanlig dag på ordbokredaksjonen ved Nasjonalbiblioteket handler om å samle ord fra kilder rundt om i Norge – aviser, bøker, nettsider, og muntlig språkbruk. Redaktørene søker gjennom tekstsamlinger for å finne hvordan ord brukes, hvordan de påvirkes, og når de først dukket opp i norsk. Hvert ord må dokumenteres med kilder før det kan tas inn i ordboken. Dette arbeidet er både detektivarbeid og konservatorisk arbeid – vi må både opppdage og verne språket.
Hva bør du vite om prosessen med å velge og definere ord?
Når et nytt ord foreslås til Bokmålsordboka, må det gjennomgå grundig vurdering. Er det brukt bredt nok? Er det et lånord eller en helt ny oppfinnelse? Hvor brukes det først? Redaktørene gjør en stilhistorisk undersøkelse før de skriver definisjonen. Definisjonen må være presis nok til at leseren forrstår ordet, men kort nok til at den passer i en ordbok. Hvert ord får sin egen «biografi» – fra første bruk til hvordan det brukes i dag.
Hva bør du vite om tall og trender?
Norsk språk vokser og endrer seg kontinuerlig, og ordboken må hele tiden tilpasse seg.
Hva bør du vite om ord som blir borte fra språket?
Ikke alle ord blir værende i ordboken. Noen blir så sjeldne at de ikke lenger oppfyller kriteriets for inkludering. Når et ord ikke blir brukt på minst 30 år, og ikke finnes i litterære kilder, vurderer redaksjonen å fjerne det. Det er en sorgelig prosess på en måte – ord som «båtfrakk» eller gamle navneformer forsvinner gradvis fra språket. Men ordboken må gjenspeile språket slik det brukes, ikke slik det var.
Hva bør du vite om fra papir til digital ordbok?
Dagens ordbokarbeid er langt mer digitalt enn før. Redaktørene bruker store tekstsamlinger som analyseres ved hjelp av algoritmer og kunstig intelligens for å finne mønstre i språkbruken. Bokmålsordboka er nå også digitalt tilgjengelig, og det betyr at den kan oppdateres hyppigere enn før. En digital ordbok kan også inneholde lydopptakelser, bilder, og lenker som en papirordbok aldri kunne. Men grunnarbeidet – det å forstå språket – gjøres fortsatt av mennesker.
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.





