Energi & klimaPublisert: 15. august 20246 min lesing

Slik er det å gå solcellebasert som småbedrift

Fra investering til besparelse — en gründers eventyr med fornybar energi

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Solcellepaneler på fabrikktaket gir årlige strømbesparelser for småbedrifter

Solcellepaneler på fabrikktaket gir årlige strømbesparelser for småbedrifter

En gründer forteller om overgangen til solenergi, kostnadene og de skjulte gevinstene som gjorde investeringen verdt det.

Annonse

Fra prising til praksis: Ei økonomihistorie

Erik Svendsen hadde kjent på smerten av stigende strømregninger i fem år før han tok skrittet. Som eier av en liten produksjonsbedrift med 15 ansatte, så han hvordan strømprisene både sveip og drev lønnsomheten nedover. "Jeg tenkte — hvis jeg ikke gjør noe nå, hvor havner vi om fem år?" sier Svendsen fra sitt kontor i Drammen.

Det første som slo ham var størrelsen på investeringen. Han brukte tre måneder på research, møter med tre ulike installatører, og dype nedtuksjekker i økonomien. "Du finner fort regnestykket på nettet, men det var først når jeg så oppstillingen fra elektrikeren at det ble reelt." Med 180 000 kroner for 10 kilowatt anlegg, måtte han ha avtale med banken.

I dag, tre år senere, sier han at dette var blant de beste investeringene bedriften gjorde. "Jeg sparer nå rundt 35 000 kroner årlig. Vi har god vinterdagslys her, og solpanelene gjør at vi ikke havner i de dyreste timeprisperiodene." Og det er ikke alt.

Tall og trender

Solenergi blir stadig billigere og mer tilgjengelig for små og mellomstore bedrifter. Investeringskostnadene har falt med cirka 40 prosent de siste åtte årene, mens ytelsen på panelene har økt.

Antall solcelleanlegg i Norge41 500+
Gjennomsnittlig systemstørrelse for SMB8–12 kW
Årlig vekst i installasjoner35–40 %
Gjennomsnittlig levetid på paneler25–30 år

Eksperten mener

Vi møter stadig flere småbedrifter som skjønner at solenergi ikke lenger er et ekstra — det er en risikostyringsstrategi.

"Solenergi gjør deg mindre sårbar overfor strømprisfluktuasjoner. Det handler like mye om sikkerhet som det handler om miljø."

— Marte Halvorsen, energikonsulent ved Norges Solenergiforening
Annonse

Ikke alt er gull

Svendsen vil ikke late som om det alltid gikk glatt. "Installasjonen tok lengre tid enn planlagt fordi elektrikeren fant gamle feil i systemet vårt," forklarer han. Selv om sol-investeringen til slutt var verdt det, ga situasjonen ham nye utgifter han ikke hadde budsjettert.

En annen realitet er at paneleffektiviteten avhenger av værforhold og geografisk plassering. Mens Drammen har rimelig gode vilkår, vil områder med mer skyer eller tettere bebyggelse få mindre utbytte. "Du må virkelig kartlegge hva som er realistisk for akkurat din situasjon," advarer Svendsen.

Vedlikehold er også noe folk glemmer. "Vi renser panelene to ganger i året, og vi sjekker at alt fungerer. Det er ikke mye arbeid, men det må gjøres," sier han. Og så er det batterispeichingen — et tema som fortsatt er dyrt for små bedrifter som ønsker seg maksimal energiuavhengighet.

Økonomien helt ned på tusenlappen

Det nytter ikke å snakke om solenergi uten å snakke om pengene. Svendsen fikk 40 000 kroner i støtte fra Enova, noe som reduserte hans egenandel betydelig. "Uten den, skulle jeg virkelig telt to ganger før jeg investerte," erkjenner han. For små bedrifter er støtteordninger ofte avgjørende.

Strømbesparelsene hans kommer gjennomsnittlig til 35 000 kroner årlig — dette tallet varierer naturlig sett med værforholdene. Ein normal vinter gir litt mindre, en klar sommer gir mer. "Jeg regner med tilbakebetaling på rundt sju år," sier han. "Etter det er det rent fortjeneste."

Et moment som mange glemmer, er at strømprisene historisk sett bare går oppover. "Hvis strømen blir dyrere — og den gjør det — så blir min besparelse enda større neste gang," reflekterer Svendsen. For fremtidssikkringen av bedriften hans, er det en viktig beregning.

Rådet hans til andre

Med tre år på båten, er Svendsen blitt en uformell ambassador for solenergi blant andre bedriftseiere. Han gir gjerne råd til kolleger som lurer. "Start med å få en profesjonell vurdering. Det koster ingenting eller veldig lite, og det fjerner usikkerheten," er hans første tip.

Nummer to er å sjekke støttemulighetene grundig. "Det er penger på bordet som du kan få. Bruk tid på det," oppfordrer han. Tredje punkt er å ikke kjøpe alt det dyreste av tilbehør. "Det finnes gode, rimelige løsninger. Du trenger ikke å være en purist."

Og så, kanskje viktigst, er det å tenke langsiktig. "Solenergi skal ikke løse alt på en dag. Det er en investering som skrider fram og som gir avkastning år etter år. Det krever tålmodighet, men det lønner seg." For Erik Svendsen og hans bedrift, har det definitivt gjort det.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Slik er det å gå solcellebasert som småbedrift» om?

En gründer forteller om overgangen til solenergi, kostnadene og de skjulte gevinstene som gjorde investeringen verdt det.

Hva bør du vite om fra prising til praksis: Ei økonomihistorie?

Erik Svendsen hadde kjent på smerten av stigende strømregninger i fem år før han tok skrittet. Som eier av en liten produksjonsbedrift med 15 ansatte, så han hvordan strømprisene både sveip og drev lønnsomheten nedover. "Jeg tenkte — hvis jeg ikke gjør noe nå, hvor havner vi om fem år?" sier Svendsen fra sitt kontor i Drammen.

Hva bør du vite om tall og trender?

Solenergi blir stadig billigere og mer tilgjengelig for små og mellomstore bedrifter. Investeringskostnadene har falt med cirka 40 prosent de siste åtte årene, mens ytelsen på panelene har økt.

Hva bør du vite om eksperten mener?

Vi møter stadig flere småbedrifter som skjønner at solenergi ikke lenger er et ekstra — det er en risikostyringsstrategi.

Hva bør du vite om ikke alt er gull?

Svendsen vil ikke late som om det alltid gikk glatt. "Installasjonen tok lengre tid enn planlagt fordi elektrikeren fant gamle feil i systemet vårt," forklarer han. Selv om sol-investeringen til slutt var verdt det, ga situasjonen ham nye utgifter han ikke hadde budsjettert.

Hva bør du vite om økonomien helt ned på tusenlappen?

Det nytter ikke å snakke om solenergi uten å snakke om pengene. Svendsen fikk 40 000 kroner i støtte fra Enova, noe som reduserte hans egenandel betydelig. "Uten den, skulle jeg virkelig telt to ganger før jeg investerte," erkjenner han. For små bedrifter er støtteordninger ofte avgjørende.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker energi & klima. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.