Slik forberedér du familien på kriser
Praktisk guide til sikring og trygghet hjemme
Familien første sikkerhetsutstyret kan ha stor betydning.
Sikkerhet for familien er ikke like populært som det burde være. Her får du konkrete råd om hvordan du forberedér familien din på uforutsette hendelser og kriser.
Beredskap reduserer panikk og øker overlevelse
De fleste familier er ikke forberedt på uforutsette kriser. Enten det handler om strømbrudd, ekstremvær eller alvorlig sykdom, kan forberedelser gjøre en enorm forskjell. Med en konkret plan og grunnleggende utstyr kan familien din håndtere vanskelige situasjoner mye bedre.
Forberedelse handler ikke om å være pessimist eller paranoid. Det handler om ansvarlighet som forelder og partner. Små steg kan få stor betydning når det blir alvorlig.
Her er våre konkrete råd for hvordan du forberedér familien din på potensielle kriser.
Tall og trender
En undersøkelse fra Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap viser at kun 15-20 prosent av norske familier har gjort noen form for forberedelser på kriser eller nødsituasjoner. De vanligste krisene norske familier opplever er strømbrudd (73 %), ekstremvær (65 %) og sykdom (58 %). Mange familier er også utsatt for vannlekkasjer og andre hjemmehavarier som kan medføre betydelige kostnader og praktiske utfordringer.
Familier med beredskapsplan15-20 %
Strømbruddsituasjoner73 % har opplevd
Forberedte ressurserMindre enn 10 %
Lag en nødmeny med kontaktinformasjon
Lag en liste med viktig kontaktinformasjon som alle i familien kan få tilgang til. Inkluder fastlege, nærmeste legevakt, politistasjonen, strømleverandør, vannselskapets nødnummer, nærmeste hospital og kontaktinformasjon til nære venner eller familiemedlemmer som kan hentes. Print listen og plasser den på kjøleskapet eller et synlig sted.
"En nødmeny på kjøleskapet har reddet vår familie fra unødvendig stress flere ganger. Det er enkelt, men så viktig."
Samle en nødkasse med essensielt utstyr
Lag en nødkasse med grunnleggende first-aid utstyr, lommelykt, batterier, vanlig medisin som dere bruker regelmessig, og en håndkrank-radio. Tilføy også et lite beløp kontanter, siden kontaktløs betaling ikke fungerer hvis strømmen er borte.
Oppbevar kassen på et lett tilgjengelig sted som alle i familien vet om. Sjekk kassen minst en gang årlig og bytt ut utdatert medisin og batterier.
Sikre tilgang til drikkevann
En gjennomsnittlig familie trenger minst 3 liter vann per person per dag, både for drikking og basalhygiene. Kjøp vannkanistere som dere fyller og lagrer på en kjølig, mørk plass. Bytt vann årlig for å sikre friskhet.
Alternativt kan dere installere en vannrensingsstasjon eller kjøpe vannfiltre. Det er rimeligere og mer praktisk enn mange tenker.
Snakk med familien din om kriseberedskap
De viktigste forberedelsene er mentale. Snakk med barna dine om potensielle kriser på en måte som informerer uten å skremme. Lær dem enkle signaleringsmetoder og hvor de skal gå hvis de blir skilt fra dere.
Gjennomfør årlige øvelser hvor familien praktiserer en krisesituasjon. Det kan være lystbetont og lærerikt for barn, samtidig som det gir alle tillit til at de vet hva de skal gjøre hvis det blir alvorlig.
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Slik forberedér du familien på kriser» om?
Sikkerhet for familien er ikke like populært som det burde være. Her får du konkrete råd om hvordan du forberedér familien din på uforutsette hendelser og kriser.
Hva bør du vite om beredskap reduserer panikk og øker overlevelse?
De fleste familier er ikke forberedt på uforutsette kriser. Enten det handler om strømbrudd, ekstremvær eller alvorlig sykdom, kan forberedelser gjøre en enorm forskjell. Med en konkret plan og grunnleggende utstyr kan familien din håndtere vanskelige situasjoner mye bedre.
Hva bør du vite om tall og trender?
En undersøkelse fra Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap viser at kun 15-20 prosent av norske familier har gjort noen form for forberedelser på kriser eller nødsituasjoner. De vanligste krisene norske familier opplever er strømbrudd (73 %), ekstremvær (65 %) og sykdom (58 %). Mange familier er også utsatt for vannlekkasjer og andre hjemmehavarier som kan medføre betydelige kostnader og praktiske utfordringer.
Hva bør du vite om lag en nødmeny med kontaktinformasjon?
Lag en liste med viktig kontaktinformasjon som alle i familien kan få tilgang til. Inkluder fastlege, nærmeste legevakt, politistasjonen, strømleverandør, vannselskapets nødnummer, nærmeste hospital og kontaktinformasjon til nære venner eller familiemedlemmer som kan hentes. Print listen og plasser den på kjøleskapet eller et synlig sted.
Hva bør du vite om samle en nødkasse med essensielt utstyr?
Lag en nødkasse med grunnleggende first-aid utstyr, lommelykt, batterier, vanlig medisin som dere bruker regelmessig, og en håndkrank-radio. Tilføy også et lite beløp kontanter, siden kontaktløs betaling ikke fungerer hvis strømmen er borte.
Hva bør du vite om sikre tilgang til drikkevann?
En gjennomsnittlig familie trenger minst 3 liter vann per person per dag, både for drikking og basalhygiene. Kjøp vannkanistere som dere fyller og lagrer på en kjølig, mørk plass. Bytt vann årlig for å sikre friskhet.
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.
