Slik fungerer karbonfangst og -lagring på 5 minutter

Introduksjon

Klimaendringer forårsakes av for mye CO₂ i atmosfæren — det vet alle. Men det som er mindre kjent er at det ikke bare handler om å redusere utslippene framover. Ifølge klimaforsker Hanne Møller ved Cicero Center for Climate Studies må vi også fjerne CO₂ som allerede er i atmosfæren for å nå klimamålet om å holde oppvarming under 1,5 grader.

Karbonfangst og -lagring (CCS — Carbon Capture and Storage) er en teknologi som kan gjøre nettopp det. Men hvordan fungerer det egentlig?

Hva er karbonfangst og -lagring?

Karbonfangst og -lagring er en prosess der CO₂ blir fanget direkte fra luften (eller fra kilder som fabrikker eller kraftverk) og deretter komprimert og lagret permanent i jorden, typisk i dype geologiske formasjoner.

Det finnes to hovedtyper: 1) Point-source capture (CCUS), der CO₂ blir fanget direkte fra kilder som kjemiske fabrikker eller kraftverk, og 2) Direct Air Capture (DAC), der CO₂ blir fanget direkte fra atmosfæren. DAC er mer relevant for å fjerne historisk akkumulert CO₂, men er også dyrere og mer energikrevende.

Hvordan prosessen fungerer

Processen består av tre trinn: 1) Innsamling — CO₂ blir fanget ved bruk av kjemikalier som bindes til karbonet. 2) Komprimering — gassen blir presset sammen til væsketilstand slik at den kan transporteres. 3) Lagring — CO₂ blir pumpet ned i geologiske formasjoner dypt under bakken, typisk 800+ meter dypt, der den forblir permanent.

For at CO₂ skal holde seg i stedet for å lekke ut igjen, må lagringsstedet være helt tett. Derfor velges steder som gamle oljereservoarer (som allerede har holdt hydrokarboner i tusenvis av år) eller dedikerte CO₂-lagringsdepter.

Tall og trender

For å nå klimamålene må verden fjerne 4-10 gigatonn CO₂ årlig by 2050. I dag blir bare omkring 1 tonn CO₂ fanget og lagret daglig globalt. Kostnaden per tonn fanger CO₂ ligger på omkring 100-200 USD, og faller langsomt ettersom teknologien modnes.

Teknologiens utfordringer

Det finnes flere betydelige utfordringer med CCS. For det første er det energikrevende — prosessen krever betydelig strøm, og denne strømmen må komme fra fornybare kilder hvis det skal være klimavennlig. For det andre er kostnaden per tonn fremdeles høy — det gjør CCS mindre konkurransedyktig enn bare å redusere utslipp direkte.

En tredje utfordring er lagringskapasitet. Selv om det finnes tilstrekkelig geologisk plass til å lagre all CO₂ vi trenger i lang tid, krever det betydelig utbygging av infrastruktur, spesielt i transport og komprimering.

Eksempler på CCS i praksis

Noen eksempler på CCS som allerede opererer i dag: Sleipner-prosjektet under Nordsjøen lagrer omkring 1 million tonn CO₂ årlig fra gassbehandling. Det islandske selskapet Climeworks har anlegg som fanger CO₂ direkte fra luften. Og industribedrifter i Japan og Canada har implementert point-source capture for å redusere sine egne utslipp.

Norge er potensiellt en global ledende kraft innen CCS. Vi har geologi som egner seg godt for lagring, vi har ekspertise fra oljeindustrien, og vi har regjeringsstøtte for å utvikle teknologien. Cicero-forsker Hanne Møller ser for seg at Norge kan bli et hub for europeisk CO₂-lagring de neste tiårene.

Framtiden for karbonfangst

Selv om CCS ikke er en silver bullet, vil teknologien spille en viktig rolle i klimamål. Kombinert med kraftig reduksjon av utslippene og en grønn energitransisjon, kan CCS hjelpe oss nå klimamålet.

Kostnadene forventes å falle betydelig de neste årene ettersom teknologien skaleres opp og flere anlegg bygges. Det er også økende interesse fra både offentlige og private aktører. Hanne Møller mener vi vil se en betydelig utbygging av CCS-kapasitet i løpet av det neste tiåret.

Fra forsker

Karbonfangst og -lagring er ikke en løsning på klimakrisen alene, men det er en viktig del av løsningen. Vi må både redusere utslippene drastisk og fjerne CO₂ som allerede er i atmosfæren.

"Det som gjør meg optimistisk er at teknologien blir bedre og billigere raskt, og at det vokser en global interesse og vilje til å implementere CCS i stor skala."