Slik handler vi på grensen

Grensene åpner og lukkes

Hver dag tar norske eksportører beslutninger basert på en enkel faktor: er det lettere eller vanskeligere å handle denne måneden enn forrige? Frihandelsavtaler som åpner markeder og tollmurer som reises, påvirker både små startup og etablerte bedrifter. For noen handler det om å overleve, for andre om å vokse.

I det siste tiåret har Norge sett en eksplosiv økning i bedrifter som selger globalt. Fra små håndverksbedrifter til teknologiselskaper – alle må forstå spelereglene på internasjonale markeder. Men reglene endrer seg stadig, og ikke alltid til norsk fordel.

Vi har møtt fem gründere og eksportører som åpent deler hvordan de navigerer denne komplekse verdenen. Deres historier forteller om et næringsliv under forandring.

«Dette handler om markeder, ikke moral»

Kjell-Erik Hansen er grunnlegger av en liten møbelbedrift som nå eksporterer til 15 land. Han forteller at frihandelsavtalene gjorde det mulig for ham å ekspandere i 2015, men at den økende proteksjonismen siden den gang har gjort jobben vanskeligere. "Tidligere kunne vi planlegge fem år fram. Nå er det usikkerhet hver gang handelspolitikken endres," sier han.

For eksportører som Hansen er det ikke ideologi, men økonomi som teller. En toll på 15 prosent på møbler kan være forskjellen mellom profitt og tap. Og når avtaler plutselig endres – eller nye tariffkvoter innføres – må hele forretningsmodellen revurderes over natten.

"Frihandel ville være ideell," sier Hansen, "men realiteten er at alle land beskytter sine egne industrier. Spørsmålet er bare hvor aggressivt de gjør det."

Tall og trender

Norske eksportørers møter med tollbarrierer og handelspørsmål er økende. Siden 2020 har eksporten fra Norge økt med 23 prosent, men veksten har flatnet de siste to årene. Små og mellomstore bedrifter rapporterer at handelsutsikkerhet er den største hindringen for videre ekspansjon.

Når murer reises — hvem betaler prisen?

Proteksjonisme er ikke nytt. Men intensiteten i handelskrigene som raste gjennom 2018-2020 var uten sidestykke i moderne tid. Tollmurer, kvoter og handelsrestrisjoner påvirket ikke bare store multinasjonale konserner – de traff små bedrifter som hadde bygd hele sin forretningsmodell rundt frie markeder.

En annen eksportør, Birgit Andersen fra en teknologibedrift, forklarer det sånn: "Vi hadde investert tungt i å åpne amerikanske markeder. Da tollene kom, forsvant marginen over natten. Vi var ikke stort nok til å absorbere det kostnadsmessig." Hun valgte å satse på europeiske markeder i stedet.

Og det er nettopp her det blir interessant for norsk næringsliv. Som medlem av EØS har Norge en særskilt posisjon som både ligger tett opp til EU og har egne handelsavtaler med mange andre land. Det gir muligheter, men også kompleksitet.

«Norske bedrifter må være adaptive»

Tale Ørbekk, eksportsjef i Handelskammer Oslo, har snakket med hundrevis av norske bedriftsledere. Hun ser et klart mønster: de som vinner, er de som ikke satser alt på ett marked. "Diversifikasjon er nøkkelen," sier hun. "Hvis du kun eksporterer til USA og tollene øker, er du ferdig. Men hvis du selger til ti land, kan du omrokere." Ørbekk påpeker også at små bedrifter må få bedre informasjon om handelspolitiske endringer tidligere – noe som krever sterkere kommunikasjon fra regjeringen.

"Vi må slutte å tenke som om frihandelen er garantert. Den er det ikke. Norske bedrifter må bygge motstandskraft inn i hele sin strategi."

Fremtiden er fortsatt global — men mer kompleks

Hva ligger foran for norsk næringsliv? Ekspertene er ikke pessimistiske, men realistiske. Frihandelen er trolig her for å bli – men den vil være under stadig press fra både populistiske og nasjonalistische strømninger over hele verden. For norske gründere og eksportører handler det derfor ikke om å vente på at verden skal bli mer åpen – det handler om å tilpasse seg en verden som blir mindre forutsigbar.

De bedriftslederne vi møtte hadde ett felles råd: bygg fleksibilitet inn fra dag en. Ikke alt på ett kort. Ikke alt i ett marked. Og ikke minst: følg med på det som skjer på Stortinget og i EU – fordi handelspolitikk kan endre alt for små bedrifter i løpet av en enkelt handelsround.

I en verden av økende handelsutsikkerhet, er det bedrifter som evner å danse med endringen som danser videre til nye markeder og nye muligheter.