Slik lever de på flukt fra nettverk

Det som starter som mulighet, blir fengsel

En dag blir du kontaktet av en «venn» med et lokkende jobtilbud. Pengene skal være gode, arbeidet lett. Du takker ja. Så oppdager du at du er fanget.

Tusenvis av mennesker faller inn i narkotikakriminalitet og trafficking hvert år. Mange av dem er veldig unge. De tror de kan stikke av når som helst, men virkeligheten er annerledes.

Vi har møtt noen som har klart å bryte fri fra narkotikamiljøer. Her er deres historier om hvordan det er å leve på flukt.

Tall og trender

Trafficking og tvangsarbeid er et omfattende problem som også rammer Norge hardt.

"Jeg trodde jeg skulle selge klær"

En ung kvinne fra Østeuropa ble lovet jobb som klæssalgsassistent i Norge. I stedet ble hun tvunget til sexarbeid og narkotikahandel. Etter to år klarte hun å unnslippe med hjelp fra en frivilligorganisasjon.

"Jeg skjønte ikke at jeg skulle gjøre det som ble forventet av meg. De tok dokumentene mine og sa at jeg hadde gjeld som måtte betales. Jeg følte meg totalt fanget."

Hvordan nettverkene opererer

Menneskehandelere bruker sosiale medier og bekjente til å rekruttere ofre. De lover arbeid, pengepenger eller kjærlighet. Når offeret er kommet til landet, blir virkeligheten helt annerledes.

Kontroller er streng. Ofre blir isolert fra venner og familie. De får falske gjeld de må jobbe av. Dokumentene tas fra dem, og de blir truet med å bli anmeldt til politiet dersom de forsøker å rømme.

Noen menneskehandelere tvinger ofre til å begå kriminelle handlinger — narkotikahandel, prostitusjon, tyveri. Slik har de grep om offeret både økonomisk og juridisk.

Nettverkene opererer ofte på tvers av grenser. En person rekrutteres i sitt hjemland, transporteres via flere mellomledd, og ender opp som tvangarbeid i Norge.

Veien ut — hvordan kommer man seg fri?

Det er enormt vanskelig å rømme. Offre har ikke penger, papirer eller kjennskap til landet de er i. De frykter politiet fordi de har blitt fortalt at de selv vil bli straffet.

Mange må få hjelp utenfra. Frivilligorganisasjoner, krisesentre og politiet arbeider sammen for å identifisere og hjelpe ofre. Det kreves ofte måneders oppfølging.

Når offre kommer seg ut, venter nye utfordringer: PTSD, økonomisk usikkerhet, og risiko for reviktimisering. Mange har vanskelig for å finne arbeid eller samvær med familie.

Det finnes hjelpetilbud — husvære, psykologisk hjelp, juridisk veiledning — men de er ofte begrenset.

Hva må gjøres for å stoppe traffickingen?

Eksperter mener at bedre opplysting er nøkkelen. Unge mennesker må lære å gjenkjenne tegn på menneskehandel og hvem de kan kontakte.

Politiet må ha ressurser til å etterforske nettverkene. Ofte blir bare småkriminelle arrestert mens lederne slipper fri.

Sanksjoner mot land som lukker øynene for trafficking kan tvinge dem til å handle. Handelsavtaler kan betinges av arbeiderstandarder.

Og ikke minst: mottakerlandene må gjøre det lettere for ofre å søke hjelp uten å frykte deportasjon. I dag holdes mange tilbake av denne frykten.