Slik er det å pusse opp kjøkkenet selv

Hvordan det hele startet

Simen Aarstad hadde samme kjøkkenet siden 2008. Hvite fronter, beige benkeplate, og en kjøleskap som høres ut som en løkomotiv. Ett dag etter middag bestemte han seg: «Nå skal jeg gjøre noe med det her.» Han hadde ingen erfaring, men han hadde YouTube, tålmodighet, og mye vilje. Nesten alle som begynner en kjøkkenoppussing sier det samme — jeg venter bare noen år til, eller «når jeg har råd».

Virkeligheten er at kostnadene fort blir urovekkende store når du leier fagfolk. Selv om det er mindre tid og stress, betaler du gjerne dobbelt. Simen valgte den vanskelige veien: å gjøre det selv. Og det lærte ham mer enn han forventet.

Planlegging: Detaljene som betyr alt

Før du handler en eneste skrue, må du måle. Og måle igjen. Og måle en gang til. Simen brukte en hel dag bare på målearbeid — høyde, bredde, dybde, avstander mellom vegg og vindu, hvor stikk sitter, hvor vannrør løper. Han tegnet en grundig skisse på papir og lastet ned gratis design-apper for å visualisere hvordan det nye kjøkkenet skulle se ut. Det høres kanskje pedantisk ut, men det er akkurat det som skiller suksess fra katastrofe.

Tall og trender

DIY-oppussing er i vekst. Stadig flere unge nordmenn velger å gjøre oppussing selv, og det driver etterspørselen etter kurser og online-tutorials. Kostnadene er noe mindre for hjemmebygger, men tiden er betydelig større.

Hva skal du kjøpe? Budget er nøkkelen

Simen bestemte seg for et budget på 50.000 kroner. For det kunne han få nye fronter, benkeplate, og installasjonsmateriale. Han solgte de gamle kjøkkenfronton på Finn og brukte pengene på materialer. Valget av materialer er avgjørende: Billige fronter av plast holder kanskje fem år. Mid-range MDF-fronter kan holde 15 år. Designer-løsninger holder en livstid. Simen valgte smart mid-range — god kvalitet uten å spikre budsjettet.

Oppdagelser underveis: «Ingen sier hvor vanskelig det er»

Når han startet å fjerne de gamle fronton, fant Simen fuktskader bak skapet. Et problem som måtte fikses før nye fronter kunne installeres. Det kostet ekstra penger og uker av ekstra arbeid. Dette er standardoperasjonell prosedyre i oppussing — du tror du vet hva du får deg inn i, og så dukker det opp overraskelser. Hans råd: ha alltid en nødbuffer på 20 prosent av budsjettet. Ikke for dårlig planlegging, men for det uforutsette.

Det andre som slo ham var hvor enkelt det var når han først skjønte teknikkene. YouTube-videoer og kundeservice fra produsentene var til enorm hjelp. Han ringte to ganger og fikk svar på spørsmål som kunne ha kostet timer på Google.

Resultatet: verdt det hele

En og en halv måned senere sto et ganske nytt kjøkken ferdig. Ikke perfekt — det er noen små feil i installasjonene hvis du ser nærmere — men kjempeflott. Og for hver kopp kaffe som drikkes ved det nye kjøkkenet, husker Simen hvorfor han gjorde det. Han sparerte rundt 100.000 kroner, lærte håndverksferdigheter som han bruker daglig, og fikk en kjensle av eierskap over hjemmet sitt. «Det er ikke for alle,» sier han. «Men hvis du har tid og tålmodighet, anbefales det varmest.»