Slik er det å sortere seg til et renere Norge hver dag

En familie som lever sirkulært

Hver mandag setter Marte Andersen (37) og hennes familie tre søppelposer ut fra villaen sin i Lørenskog: en for papir, en for plast og én for organisk avfall. Alt annet – glass, metall, småtøy som er blitt for lite, møbler – blir plassert i ulike esker på garasjeloftet. «Det krever planlegging, men det er blitt en vane for oss,» sier hun. I 2020 bestemte familien seg for å «leve sirkulært» – å minimalisere avfall ved å gjenbruke, reparere og resirkulere alt som mulig. Tre år senere, har de redusert avfallsmengden sin med 85 prosent.

Tall og trender

Det økonomiske perspektivet

Sirkulærøkonomi handler ikke bare om miljø – det handler om å kutte utgifter, være mer bevisst forbruker, og bygge en kultur hvor ting verdsettes. Det er både økonomisk og moralsk smart. Når du reparerer i stedet for å kjøpe nytt, sparer du penger og reduserer avfallet. Når du donerer klær til Fretex, gjør du ressursen tilgjengelig for andre og holder den ut av søppel.

"Sirkulærøkonomi handler ikke bare om miljø – det handler om å kutte utgifter, være mer bevisst forbruker, og bygge en kultur hvor ting verdsettes."

Daglige valg som summerer seg

For familien Andersen handler det daglige sirkulære livet om små valg som summerer seg. Når stormbroderen ble for liten, ble det sendt til Fretex i stedet for søppel. Når kjøleskapet gikk i stykker, ble det reparert av en lokal reparatør i stedet for kastet ut. Når de bruker matvarer, lagrer de skallet og restene til kompostboks i hagen. «Søppel er bare ressurser på feil plass,» sier Martes datter Emma (14), som har gjort sirkulærøkonomi til sitt prosjekt på skolen.

Ikke alt er lett

Men ikke alt er lett. Sirkulær levemåte krever tid, kunnskap og ofte ekstra utgifter. Reparasjonsbedrifter er dyre – et brudd på mobilskjermen kan koste 1200 kroner. Gjenbruksbutikkene som Second Hand og Fretex er travel og usystematisk – du finner ikke alltid det du trenger. «Systemet er ikke gjort for å gjøre det enkelt. Producenter er mer interessert i at vi kjøper nytt enn at vi reparerer,» sier økonomiprofessor Björn Johanssen ved NTNU.

Bedre hver dag

Familien Andersen er ikke helt perfekt – de lager fortsatt avfall, og noen ganger er det raskest å kaste noe. Men de viser at sirkulær levemåte er mulig for vanlige familier. «Det handler om at bli litt bedre hver dag. Vi kan ikke redde planeten alene, men hver familie som gjør sin del, er en seier,» sier Marte. Norge trenger flere slike familier hvis vi skal nå klimamålene våre.