Slik var det å leve under Romerriket

Det gamle Roma

Når vi tenker på Romerriket, forestiller vi oss ofte gladiatorkamper og monumentale bygninger. Men hverdagen for en vanlig romer var langt mer komplisert og nuansert enn det vi ser i filmene. Fra senatorenes luksus til slaveenes elendighet, var Romerriket en samfunnsstruktur så intrikat at den påvirker vår verden fremdeles to tusen år senere.

I det antikke Roma fant man et av historiens mest sofistikerte sivilisasjoner. Infrastrukturen var bemerkelsesverdig — akvadukter som fraktet frisk vann, veier som strakk seg fra Nord-Afrika til Skottland, og offentlige bad som var sentrum for sosial aktivitet. For de fleste mennesker var livet imidlertid dominert av arbeid, fattigdom og den konstante frykten for sykdom.

Standssamfunnet

Romersamfunnet var strengt hierarkisk organisert. På toppen sto keiseren, som ble ansett som halvgud og kunne bestemme liv og død. Under ham fant man de patriarkalske familiene — de rike senatorene og ridderne som styrte samfunnet. Disse mennene hadde makt over både politikk og økonomi.

Middelklassen bestod av håndverkere, kjøpmenn og mindre gårdseiere. De hadde relativt god økonomi og kunne påvirke lokale spørsmål, men var ikke med i den øverste makten. Under disse fant man arbeider, bønder og først og fremst — slavene. Det er estimert at mellom 30-40 prosent av Romas befolkning var slaver, mennesker uten rettigheter som tilhørte andre mennesker som eiendom.

Mål, arbeid og underholdning

En typisk dag for en romer startet før solopgang. Arbeider og slaver måtte være på jobb tidlig, mens rikere mennesker kunne være mer fleksible. Stort sett alle romere åt to hovedmåltider — en lett frokost og et større kveldslensj. Maten var enkel for de fattige (brød, ost, enkel grøt), men luksuriøs for de rike (kjøtt, fisk, importerte krydder). Arbeidsdagen var lang og hard for de aller fleste.

Når arbeidsdagen var over, samlet romere seg på de offentlige badene. Dette var ikke bare et sted for rengjøring, men et sosialt sentrum hvor menn kunne møtes, prate og transaksjonere forretninger. Kvinnene hadde egne bad på andre tider. Om kvelden ville mange besøke gladiatorspillene eller teaterforestillingene — underholdning var viktig for det romerske folket.

Tall og trender

Befolkningen i Roma var på sitt høyeste omkring år 100 e.Kr., med over 1,2 millioner mennesker innenfor murene. Slaveriet var fundamental for økonomien — mellom 30-40 prosent av befolkningen var slavene. Roma var forbundet av 11 akvadukter som til sammen løp over 415 kilometer for å bringe frisk vann til byen. Det romerske veisystemet strekket seg over 400 000 kilometer, forbindende imperiet fra rand til rand.

Guder og åndsliv

Religion var en integrert del av det romerske livet. Romerne var polyteister — de tilba mange guder som Jupiter, Mars, Venus og Vestas. Imidlertid trodde de også at guder kunne tale gjennom tegn og takting. Prestene — aruspices kalles de — tolket dyreinnvoler og himmelens tegn for å avgjøre om et foretak var gunstig eller ikke.

Rundt år 30-40 e.Kr. begynte kristendommen å spre seg i Romerriket. I begynnelsen var den bare en liten sekt, men etter hvert fikk den mer og mer makt. Til slutt — omkring år 380 e.Kr. — gjorde keiser Theodosius kristendommen til Romerriketes offisielle religion. Dette var en monumentalt endring som skulle påvirke hele den vestlige verden.

Fra storhet til fall

Romerriket begynte å falle fra omkring år 200 e.Kr. Økonomiske vanskeligheter, militær overbelastning, pest og kontinuerlige invasjoner fra barbariske folk gjorde imperiet stadig svakere. Vestgoterne under Alarik erobret Roma i år 410 e.Kr., og i 476 e.Kr. falt vestrikeriket offisielt.

Imidlertid er det falskt å tro at romerriket helt enkelt 'forsvant'. Østrikeriket (som senere ble kjent som Bysantinriket) fortsatte i over tusen år til. Romerrikenes nedgang var ikke et plutselig sammenbrud, men en gradvis oppløsning som varte i århundrer.

"Roma ble ikke bygget på en dag, og det falt heller ikke på en dag. Det var en langsom, komplisert prosess som lærere oss mye om makt, økonomisk sammenheng og menneskets evne til å skape og ødelegge."