Testet smarthjemmet — drøm eller mareritt?

Drømmen om det friktionsløse hjemmet

Smarthjemmemarkedet lover befrielsesverk: lys som endres selv, temperaturen som justerer seg, døren som låses automatisk når du går, og alarm som deaktiveres når du kommer hjem. I teorien er det fantastisk. I praksis? Vi installerte et smarthjemmsystem i en leilighet i Oslo for å se hvordan det fungerer. Vi brukte det i tre måneder, og her er rapportens: det er både fantastisk og frustrerende. Og om det er «verdt pengene» avhenger helt av hvem du er og hvor mye du er villig til å slite litt for å få det.

Installation og oppsett

Vi valgte et system som heter «SmartThings» (fra Samsung), som er relativt åpent og fungerer med mange ulike enheter. Oppsetting tok omkring fire timer, og vi er tekniskfølsomtfolk — hvis du er mindre teknisk, budget med en dag. Du må installere hub-en (en boks som steller alt), koble til wifi, laste ned en app, og så koble til alle enhetene dine. Vi installerte smarte lys, en smarthøyttaler, en smart termostat, og en smart dørklokke. Hver enhet tok omkring 10–15 minutter å koble til. Etter to dager var alt satt opp og snørr av logikk: når jeg kommer hjem, slår lyset seg på automatisk. Når klokken blir 22:00, dempes alle lysene. Når temperatursen synker under 20 grader, skrur varmen seg på.

Tall og trender

Smarthjem-teknologi utvikler seg raskt og gjør det enklere og rimeligere å automatisere daglige oppgaver hjemme.

Her funker det fantastisk

Det som virket best var rutinen. At lyset slår seg på når jeg kommer hjem, og at varmen justeres automatisk, sparte meg for små, repetitive handlinger som over en måned summerte til flere timer. Det som virkelig imponerte var smarthøyttaleren — jeg kunne si «Alexa, hva er været» eller «Alexa, spill musikk» fra kjøkkenet uten å måtte ta mobilen. Og da det var et varmt sommerskjær og jeg ikke trengte varmen, var det greit å bare si «skru av varmesystemet» i stedet for å lete etter termostaten. Dessuten følte jeg meg litt mer sikker — at jeg kunne låse dørene via mobilen hvis jeg hadde glemt. Og når jeg var borte, kunne jeg se via kameraet (ja, vi installerte også det) hva som skjedde hjemme.

"Smarthjem er ikke om teknologi. Det er om å fjerne små friksjonspunkter i dagligdagen. Når det virker, er det usynlig. Når det virker dårlig, er det ekstremt synlig."

Her var det frustrerande

Det jeg opplevde som irritant var at systemet ikke alltid forsto kontekst. Hvis jeg kom hjem klokka 6 om morgenen (som jeg gjorde noen ganger), slø lyset seg på fullt, selv om jeg ville at det skulle være dempet. Jeg måtte lage spesialregler for morgener kontra kveldre, og det ble raskt komplisert. Dessuten var det integrasjonsproblemer. Lampen som skulle snakke med termostaten, snakket ikke alltid med den. En gang låste dørklokken seg på ubestemt tid (sikkerhetsfunksjon), og jeg var låst ute. Det tok around 30 minutter å fikse. Og så er det kostnaden — en lys koster omkring 300–400 kroner, en smart termostat omkring 800 kroner, og en hub omkring 500 kroner. Hvis du vil et «fullt» smarthjemssystem, snakker vi fort om 10.000–15.000 kroner.

Er det verdt det?

Ja og nei. Hvis du elsker teknologi og er villig til å investere tid i oppsett og feilsøking, ja. Du får et mer komfortabelt hjem og kan spare litt energi. Hvis du har lite teknologykompetanse eller ikke har tid til å leke med det, vil du sannsynlig bli frustrert. Og hvis du har et begrenset budsjett, start små — installér et par smarte lys og en dørklokke før du bygger hele systemet. Og husk: smarthjem trenger ikke være alt-eller-ingenting. Du kan ha et par smarte objekter som fungerer, uten å trenhe det hele systemet. Min anbefaling: start med SmartThings eller Home Assistant hvis du er teknisk, eller Philips Hue hvis du vil noe enklere og mindre fleksibelt. Og rett og slett, vær klar over at du kanskje må fikse ting en gang i blant. Men om du setter inn innsatsen, får du hjem som oppfører seg litt mer intelligent.